Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


I dag droppet Linde og jeg frokost hjemme, og inntok heller en Yogi Tea frokost sammen med min søster Mia på Kolonihagen Frogner. Min baby liker å ligge å dra seg i senga om morgenen, så i dag måtte vi opp litt tidligere enn vi pleier ettersom vi hadde en avtale klokken 09. Men det var verdt det. Maten var kjempegod, og alle matvarene inneholdt matcha, som er hovedingrediensen i den ene høstnyheten til Yogi Tea.

yogi3

frokostyogi

Under frokosten ble høstens to nyheter fra Yogi Tea presentert og servert, og selveste Yogi Tea gründer og yogalærer Sat Hari Singh var også til stede og holdt et motiverende foredrag om mindfullness og yoga. Han snakket også mye om viktigheten av å ha fokus på hva man spiser, da mye av maten vi dytter i oss rett og slett er proppet full av giftstoffer. Dette er ikke akkurat noe jeg tenker over i hverdagen, men er absolutt noe jeg burde ha mer fokus på. Alt jeg spiser påvirker jo også Linde, ettersom hennes primærnæring fortsatt er morsmelk. Yogi Tea fokuserer på de helsemessige fordelene urter har, og har rene og naturlige ingredienser.

yogi4

Jeg har lenge lekt med tanken om å melde meg på barselyoga, slik at jeg kunne ha med meg Linde, men da jeg sjekket det opp for alvor i forrige uke fant jeg ut at jeg var litt i seneste laget kan du si. Det var visst ikke greit lenger når minimenneskene har begynt å krabbe. Linde har krabbet i en uke. Såe, da var det bare å legge yoga på hylla før vi i det hele tatt rakk å komme i gang.

yogi2

Jeg klarer ikke helt å lære meg å like kaffe, så jeg er ei skikkelig tekjerring. Jeg må drikke en te som smaker noe, og veldig mange vanlig gjør jo ikke det, men der er altså Yogi Tea et par skritt foran alle andre. Det er ordentlig kraftige smaker av urter og krydder, så man trenger ikke en halv kopp med sukker for at det skal smake godt. Jeg har alltid vært en sucker for lakris i alle former og fasonger, så det er vel ingen bombe at Yogi Tea Licorice er min favoritt. Noe den forøvrig fortsatt er etter presentasjonen av de to nye i dag, selv om begge de nye var veldig gode, spesielt Green Tea Matcha Lemon.

– Charlotte

Hjelp – som tiden flyr! Hvordan noen mennesker rekker å blogge på heltid når de har småttiser hjemme klarer jeg ikke å fatte å begripe, jeg har i alle fall ikke sjans! Nå er det godt over en måned siden sist jeg tittet innom, og i mellomtiden har vi hatt en fantastisk sommer (som jeg håper alle dere har hatt også), og så har vi nettopp vært på vår første sydenferie sammen som familie.

22kreta

23kreta

Vi reiste en uke til Kreta den 25. august og turen gikk over absolutt all forventning. Nå har jo vi reist mye med Linde, så på bakgrunn av tidligere erfaring var vi ikke redde, men jeg skal innrømme at jeg var bittelitt betenkt siden flyreisen var betydelig lengre, og man er litt mer permanent låst i utlandet. Men det gikk altså så bra. Vi reiste på kvelden/natta begge veier, og hun sov faktisk hele veien på begge reisene. En drøm.

20kreta

16kreta

Vi bodde på et fantastisk familiehotell like utenfor Platanias. Dette var et veldig stort hotell som var godt tilrettelagt for barn og familier, og er absolutt et hotell vi kunne tenkt oss å reise tilbake til når Linde blir større og vil få mer ut av fasilitetene. Det var blant annet en babyclub der som vi benyttet oss av et par ganger. Da var vi der sammen med henne så hun fikk omgås litt med andre babyer.

Ellers ble det underholdning for henne hovedsakelig i skyggen ved bassenget. Det var to bassengområder på hotellet – det største var helt nede ved stranda og restaurantene, og var det området som de fleste benyttet seg av. Og så var det et mindre område med tre små bassenger og et barnebasseng litt lenger opp på området som var det vi benyttet oss av. Dette var nærmest leiligheten vår, og faktisk helt ved siden av leiligheten til foreldrene mine, så det ble mest praktisk. Her var det også mye mindre folk så det var lettere å ta litt plass med Linde.

4kreta

2kreta

21kreta

Vi var også på stranda et par ganger, men det var ofte store bølger så det var ikke like lett å kunne avkjøle Linde der. Men for en liten stund gikk det helt fint. Selv om Linde ikke kommer til å huske noe av denne ferien har hun storkost seg. Hun var smørblid stort sett hele ferien, men de to siste dagene ble det godt over 30 grader, så da merket vi at hun var litt mer utilpass og urolig, at hun trengte mer søvn og sutret litt lettere. Men det må da være lov :-)

11kreta

6kreta

8kreta

9kreta

Ellers var det overraskende lett å overholde rutinene hennes selv på ferie. Hun pleier å våkne rundt klokken 09 hvor hun er våken en time før hun trenger en dupp. Vi hadde inkludert frokost på hotellet, så denne timen passet perfekt til å gå ned å spise. Hotellet hadde forøvrig den beste frokostbuffeten jeg har vært borti noen gang. Så rundt klokken 10.30 var hun klar for dupp, og da gikk til vi tilbake til rommet så Linde kunne sove en times tid, før vi gikk enten til bassenget eller stranda i 11.30-tiden. Rundt 14 var det på tide med lunch, og så dupp, så da ble det en pause fra sola i en drøy time, før vi fikk siste runde med sol og bad frem til omtrent 16.30.

1kreta

Etter dusjing, ny dupp og grøt, gikk vi ut for å spise middag i 18-tiden. Linde pleier å være i seng til 20.30, men denne uken ble klokken fort 21.30, så det var vel det eneste som ble annerledes i forhold til rutiner :-)

10kreta

5kreta

12kreta

Vi spiste middag på hotellet tre ganger, med forskjellig fantastisk mat hver gang. Vi spiste så mye mat på denne turen at jeg merket at klærne var trangere da vi reiste hjem, haha. Men ferie er ferie. Den ene kvelden var Andreas og jeg ute å spiste middag alene, en ordentlig date, da mine foreldre hadde kvalitetstid med Linde på hotellrommet.

15kreta

14kreta

18kreta

Vi har reist mye, både sammen med familiene våre, men også alene bare Andreas og jeg. Vi har vært opptatt av å komme oss ut å se litt og å oppleve kultur, noe som helt klart er mye lettere når man ikke reiser med små barn. Vi var forberedt på at dette kom til å bli en annen type ferie enn vi er vandt med, men vi har virkelig hatt det kjempefint på Linde sine premisser. Å reise med baby / små barn er ingen begrensning, man må bare planlegge litt annerledes og finne aktiviteter som passer for hele familien. Vi kommer i alle fall til å fortsette å reise mye med Linde :-)

– Charlotte

Da vi var på vår lille miniferie i Sverige for to uker siden var vi en tur innom Halmstad også, som er en utrolig koselig by som er verdt å besøke dersom man er i nærheten. Kjempehyggelige gater å rusle i, mange kjedebutikker, men også mange særegne butikker. I tillegg er dette en by som har mange flotte grøntområder, og veldig forseggjorte gater.

Halmstad19

Halmstad20

Halmstad3

Halmstad4

Halmstad18

Halmstad16

Halmstad22

Vi spiste lunch på en restaurant som heter Lotus. Vi spiste buffet med et fryktelig godt utvalg av sushi, og en mengde andre asiatiske retter, både sterke og milde. Her var det noe for enhver smak, virkelig, så jeg anbefaler en lunch her om man er innom Halmstad. Og det koster bare 89 kroner, og da kan du spise og drikke så mye du vil!

Vi var også innom Lager 157 som er et stort varehus med klær, men hvor det aller meste koster under 200 kroner. Vi kom dit 20 minutter før stengetid, men vi rakk allikevel å rive med oss klær til både Andreas, Linde Olivia og meg selv. Vi som egentlig bare skulle inn for å titte, haha.

– Charlotte

Forrige helg hadde vi vår første ordentlige familieferie, og turen gikk til Haverdal like utenfor Halmstad i Sverige hvor vi kjenner et par. De bor meget idyllisk til så vi kunne vel ikke bodd stort bedre. Vi pakket bilen klar med diverse underholdning som passer for en baby på knappe 5 måneder, og turet av gårde lørdag morgen.

Haverdal10

Med et par stopp var vi ikke fremme før nærmere 14.30, men turen gikk over all forventning da man ikke kan regne med så god tålmodighet av ei frøken på denne alderen, men hun sov deler av veien, og lekte resten.

Haverdal16

Husvertene våre bor ikke lange veien fra stranda, så vi hadde den fantastiske panoramautsikt over havet. Det var virkelig balsam for sjela med et par dager i den stillheten uten bilbråket som er i byen. Vi spiste middag ute på terrassen hver kveld, og fikk også med oss solnedgangen.

Haverdal13

Hav10

Haverdal15

Andreas og jeg fikk til og med litt alenetid innimellom, så vi benyttet blant annet sjansen til å sykle oss en tur i nabolaget. Vi fikk låne to el-sykler, så vi kom betydelig mye lenger uten å bli slitne i det hele tatt, haha. Det ble også årets første bad på oss begge, vannet målte 19,8 grader, så det var ikke verst, men kunne godt ha vært et par grader mer.

Hav2

Hav1

Haverdal12

Ellers var vi en tur innom en gård hvor de lagde ordentlig italiensk is, og vi ruslet en tur i ganske så frodige omgivelser. Vi storkoste oss hele «helgen» alle tre, og vi gleder oss allerede til vi skal tilbake å besøke de ved en senere anledning.

hav3

hav5

hav6

hav9

Hav7

Hav8

Vi har ikke de helt store ferieplanene ellers i sommer, så de blir nok en del slike småutflukter når vi finner det for godt. Kanskje vi ender opp med en spontan restplasstur til sydligere strøk mot slutten av sommeren hvis prisen tilsier det. Vi har sett litt tidligere, men å betale mellom 20 og 30.000 kroner for en uke synes jeg blir hinsides drøyt. Så vi tar resten av sommeren som den kommer. Ønsker alle en fin sommer og ferie :-)

– Charlotte

Seks år er egentlig ingenting, men samtidig føles det som om det har vært deg og meg for alltid. Det er så klisjé som det kan få blitt, men jeg kan ikke fatte eller forstå hvordan jeg syntes at livet kunne ha en mening før du kom inn i livet mitt.

Andreas og meg

Du er min samboer, kjæreste, bestevenn og største og viktigste støttespiller her i livet, og jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten deg. Det er så deilig å vite at du alltid er der – uansett. Du er så snill og elskverdig, og du har gjort det til din oppgave i livet å sørge for at jeg alltid har det bra.

En dag på stranda :)

Turtelduene ved vannkanten

Selvfølgelig har vi våre dager vi også, som er grå og triste hvor vi til tider kanskje ikke tåler trynet på hverandre så veldig godt – men det går seg alltid til, fordi det er deg og meg. Og det skal det alltid være.

Andreas og Charlotte

Kjærlighet

Vi har opplevd så mye fint sammen i løpet av disse seks årene. Vi har reist og sett veldig mye, og vi har generelt sett vært flinke til å leve litt i nuet. Jeg er så glad for at jeg fant en som er like glad i å reise og oppleve ting som meg selv.

CogA

DB4

Key Largo2

sunset2

Det største av alt du og jeg har opplevd sammen var selvfølgelig da vi i februar ble foreldre til verdens vakreste datter, på innsiden og utsiden. Nå er vi også mamma og pappa, og selv om det er dritskummel så kan jeg ikke annet enn å glede meg til alle oppturer (og helt sikkert nedturer) vi har foran oss som en familie.

Gravidfotografering

Linde1

Jeg skjønner ikke helt hva som skal kunne toppe dette, men jeg er så ubeskrivelig takknemlig for alt vi har, og jeg gleder meg uansett til fortsettelsen. Jeg elsker deg, Andreas <3

– Charlotte

Hej! Nå har det gått en liten evighet siden sist igjen. Jeg rekker virkelig ikke noe mer enn å tenke på bloggen før jeg får noe annet jeg må gjøre. Linde Olivia er veldig avhengig av rutinene sine, så det går jo selvfølgelig foran alt annet. Og når jeg har litt tid for håndens mens hun sover en dupp, må jeg prioritere å dusje eller spise. For jeg rekker som regel ikke begge deler – i alle fall ikke i løpet av samme dupp. Men nå sitter jeg her da, med litt ekstra tid for første gang på veldig lenge. Tiden går så fort, og nå har det allerede gått tre uker siden vi døpte vår lille prinsesse, som altså er tema for dette innlegget.

Takkekort7

Vi valgte å invitere hele familien på både min og Andreas sin side, så det ble et ganske stort selskap. Ikke alle hadde anledning til å komme, så vi endte vel opp med å være 40 stykker, og det var jo veldig hyggelig at så mange hadde lyst og tid til å feire dagen sammen med oss. Vi hadde dåpsseremonien i Ski Middelalderkirke, samme kirke som Andreas ble døpt i.

DÅP.3

DÅP.2

DÅP.5

DÅP.4

Til etterfesten så vi oss nødt til å leie et lokale da vi ble så mange, og endte opp med Myrsletta Grendehus i Ski. Ofte kan det fort bli litt ukoselig i store lokaler, men dette lokalet var perfekt til vårt antall, så vi var veldig fornøyde med valget.

DÅP.8

sofa

Vi tok oss nok litt vann over hodet når vi gikk i gang med å skulle arrangere et så stort selskap på egen hånd med en 11 uker gammel baby, men vi var utrolig heldige og fikk god hjelp fra familie og venner med både mat og forberedelser dagen i forveien. Vi bestemte oss jo for å lage maten selv, og vi gikk for koldtbord. Vi er utrolig heldige og har tilgang på mange gode råvarer, så på menyen stod blant annet kongekrabbe, flere varianter laks fra Frøya, fenalår fra Oppdal samt alle de tradisjonelle rettene som hører med på et koldtbord.

DÅP.18

Kakebordet var ikke verst det heller, og også her var vi heldige å få god hjelp fra familie, i tillegg til et par kaker som var bestilt. Blant annet dåpskaka som var en sjokoladekake med sjokoladefyll – kjempegod! Nesten synd å spise en kake som var så fin, haha.

DÅP.20

DÅP.22

Vi hadde to bestillingskaker til – en bamsesjokoladekake som vi bestilte på Meny, og en fantastisk flott marsipankake med bilde av dåpsbarnet som farmoren hennes hadde bestilt.

DÅP.21

DÅP.23

Jeg synes det var veldig stas å planlegge dåp, et selskap hvor jeg kunne få det akkurat som jeg ville. Jeg hadde lenge en ganske klar visjon om hvordan jeg ønsket det, så de siste to månedene før dåpen var internett min beste venn. Det var gull verdt å kunne sitte hjemme å planlegge og handle inn omtrentlig alt jeg trengte –  med en nyfødt baby er det nemlig det siste man ønsker å traske rundt i butikker i timesvis. Jeg gikk jo all in da kan du si, men jeg er veldig fornøyd med resultatet, og det tror jeg dåpsbarnet er også :-)

bord1

bord3

DÅP.17

Linde Olivia fikk også mange utrolig flotte gaver som jeg er helt sikker på at hun vil sette stor pris på når hun vokser opp. Fra Oppdal fikk hun sitt eget saueskinn med navnet sitt på, den ene gammeltanta hadde strikket en flott bunad, den ene oldemora hennes hadde smeltet om blant annet gifteringen sin og fått laget et fantastisk flott og spesielt hjertesmykke. I tillegg fikk hun skje og gaffel i sølv, annet spiseservice, sparebøsse, smykkeskrin, mangle flotte smykker, klær, penger og mye annet fint. Det var virkelig overveldende, og jeg gleder meg til hun kan begynne å ta i bruk alle de flotte gavene.

gavebord

DÅP.16

gavebord2

Tusen takk til alle som var med å gjorde dagen til Linde Olivia super. Alt i alt ble det en utrolig vellykket dag, og jeg gleder meg til å vise bilder og fortelle vår lille prinsesse om dagen når hun blir litt eldre :-)

Takkekort1

– Charlotte

I dag følte jeg virkelig at våren for alvor er her. Vi var ute å trillet en tur i ettermiddag / kveld, og ved 18-tiden var det fortsatt 13-14 grader ute. Det var helt utrolig deilig, og nå gleder jeg meg bare enda mer til sommer og ordentlig varm sol. Det skal bli så fint!

bot1

Jeg har gått ganske mye i det siste, med håp om å få på meg bunaden min i dåpen til Linde Olivia om litt under to uker, og det har dermed blitt mye bygåing. I dag kjente jeg at jeg var litt lei av det, så vi tok turen til Botanisk Hage for å trille. Det er jo ikke så mye å se på der enda, men det var veldig deilig med litt friskere omgivelser.

bot2

bot3

bot5

bot8

bot7

Lille er veldig glad i vogna si, og sover godt oppi der. Men hun er også ei lita frøken med sterke meninger til tross for sine drøye 9 uker her i verden. Så når hun er ferdig med å sove og bestemmer seg for at hun ikke vil ligge lenger, da er det ingenting annet som nytter enn å rette opp ryggen så hun får se og følge med. Da blir hun blid som ei sol igjen med en gang.

Tur1

Nå sover lille, så da skal vi sette oss ned å planlegge litt mer dåp. Det er virkelig mye som skal gjøres og mye som skal være i orden, og nå som det nærmere seg kjenner jeg at jeg begynner å stresse litt i overkant mye. Det er faktisk litt skummelt å skulle arrangere noe så stort for første gang. Vi blir hele 40 stykker (litt galskap), så det blir ikke akkurat noe lite, intimt familieselskap. Men jeg tror det blir veldig bra, og jeg tror også at Linde Olivia hadde vært fornøyd hadde hun skjønt noe av det, men hun kunne vel ikke brydd seg mindre. Men hyggelig å se tilbake på senere da :)

Ha en fin kveld! :)

– Charlotte

Det er helt utrolig at det allerede er åtte uker siden mitt lille hjerte og min største stolthet ble født. To måneder. Hvor har tiden blitt av?

linde o.12

Vi har fått verdens snilleste baby som sover stort sett hele natten. Ja, altså, i natt sov hun 7,5 timer sammenhengende. For en åtte uker gammel baby er vel det kanskje litt i lengste laget, og jeg burde vel kanskje ha vekket henne for å gi henne mat? Men sannheten er at når hun sover om natten, så sover jeg, og jeg har generelt litt problemer med å skulle vekke en sovende baby. Man gjør liksom ikke det. Gjør dere? Eller, jeg måtte gjøre det midt på dagen i går da vi skulle ut å rekke en avtale, og da ble hun kjempesint på meg. Satte i et vræl uten like før hun i det hele tatt hadde åpnet øynene for å si at «sånt gjør du ikke, mamma». Hun begynner å bli en bestemt ung dame, med kraftig røst, så etter å ha vekket henne en gang nå har jeg lært at det gjør jeg ikke igjen. Hun er generelt en veldig rolig, fornøyd og blid baby, og gråter veldig sjeldent, så når hun først gråter og det verken er fordi hun er sulten, sliten/trøtt eller trenger å bytte bleie – ja, da blir jeg litt redd. Hun har vel kanskje arvet mitt temperament da. Å bli vekket før jeg selv er klar er det verste jeg vet, og tydeligvis det verste hun vet også. Godt å se hun har fått noe fra meg da, for utseendemessig er hun som snytt ut av nesa på faren sin.

Linde 3 uker

Når det kommer til hverdagen så klarer jeg ikke å fatte og forstå hvor dagene blir av. Jeg føler at vi står opp i det ene øyeblikket, og legger oss i det neste. Som sagt har vi en veldig snill og tålmodig baby, men likevel føler jeg at jeg aldri rekker å gjøre noen verdens ting. Det har vært dager jeg ikke har rukket å dusje, eller spise frokost før klokken 19. Hun har alltid vært veldig kontaktsøkende, og vil gjerne være med på alt og være inntil meg, og det er nok det som gjør at jeg ikke får gjort så mye annet, selv om hun ikke akkurat er krevende og vanskelig på andre måter. Så vi jobber fortsatt med å få kabalen til å gå opp hva gjelder husarbeid, men føler at vi begynner å få på plass en del gode rutiner. Vi har lært henne å kjenne og får stadig større forståelse for behovene hennes, så det blir nok bare lettere og letter for hver uke fremover nå. Nå har hun jo blitt så stor at jeg bare tar henne med meg i dusjen om hun ikke vil ligge alene, så dusjingen har vi i alle fall funnet en fin løsning på. Og så er det jo veldig koselig da. Hun elsker det i alle fall, både dusj og bad, så det blir nok å melde oss på babysvømming etter hvert.

Linde smiler

Nå begynner hun å bli såpass tilstedeværende at det er litt mer «sosialt» selskap i henne også. Hun kan prate som en foss innimellom og smiler fra øre til øre når hun blir snakket til. Nå som det er bevisste smil og ikke bare grimaser i søvne som det var det første 3-4 ukene, er det veldig koselig. Det blir fort dagens høydepunkt når hun prater, og smiler når jeg prater tilbake. Linde Olivia gjør meg veldig lykkelig.

Les mer..

Det er ikke alt her i verden man kan planlegge, såpass har jeg skjønt. Og fødsel er definitivt en av disse tingene. Det var jeg jo også klar over på forhånd så jeg la aldri mange planer, nettopp for å gjøre det enklere for meg selv dersom uforutsette ting skulle skje underveis. Likevel er det noen valg man kan ta. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville føde så naturlig som mulig og at jeg absolutt ikke ville ha epidural. Jeg ønsket lystgass og snakket også med jordmor om dette, i tillegg til at jeg så for meg badekar som smertelindring. Dette var det jeg hadde av planer gjennom hele svangerskapet.

To uker før termin sluttet min jordmor, og jeg måtte få ny. Hun kunne derimot fortelle meg at lystgass ikke var et tilbud på Ullevål hvor jeg hadde fødeplass. Så da gikk jo den ene planen jeg hadde i vasken, rett før jeg skulle føde. Da ble jeg ganske stresset og litt redd faktisk, og måtte omstille hodet ganske mye. Så da stod jeg igjen med badekaret da, og var forberedt på å sloss hardt for det, ettersom Ullevål kun har en fødestue med badekar.

__________________________________________________________________________________________________

Du bestemte deg for at det var på tide å møte mamma og pappa dagen før termin, nemlig torsdag 04. februar 2016. Allerede da var du ganske punktlig av deg, og dersom alt hadde gått som det skulle hadde du etter all sannsynlighet sett verdens lys for første gang nettopp på termindatoen. Jeg hadde vært fødeklar i flere uker allerede og gikk bare utålmodig å ventet på deg.   Onsdag 03. februar snakket jeg med din tante Mia, og hun sa hun hadde på følelsen at det kom til å skje noe snart. Det var derimot ingen tegn som viste at du snart hadde tenkt deg ut, så jeg forberedte meg på å gå en stund over termin.

Torsdag 04. februar klokken 11 hadde jeg en siste jordmortime, og pappa ble hjemme denne dagen for å kunne bli med meg. Han nevnte at det egentlig var en fin dag for deg å komme, siden han tok seg fri og det snart var helg. Jeg derimot var nærmest overbevist om at du lot vente på deg. Vi møtte til jordmortime, testet det ene og det andre, og fikk konstatert at hodet var godt plassert i bekkenet, med at det fortatt ikke var helt festet, så vi fikk beskjed om at det nok bare var å smøre seg med tålmodighet. Etter timen tok vi en rask tur til Storo for noen siste innkjøp, blant annet en ny fødebag da den vi hadde var litt for liten.

Vi kom hjem rundt 13.40 og jeg priset meg lykkelig over at vannet mitt ikke ikke hadde gått mens vi var ute blant folk, som jeg hadde hatt x antall mareritt om. Så ringte din farmor og lurte på om det snart var noe på gang, det hadde nemlig passet henne fint siden hun hadde fri påfølgende fredag. Hun var altså den tredje som mente at dette var dagen, men jeg måtte dessverre skuffe henne og si som jordmor hadde sagt, her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Jeg la på, reiste meg fra sofaen og ble med det veldig våt. Jeg trodde jeg tisset på meg, det hadde nemlig skjedd en gang eller to allerede. Men det fortsatte bare å komme væske selv om jeg knep igjen, og i det jeg satte meg på toalettet hørte både pappa og jeg et godt splasj, det var ikke lenger noen tvil. Vannet hadde gått. Dette var altså dagen. Dette var dagen vi endelig skulle få møte deg, vår etterlengtede lille prinsesse.

Fødsel1

Med ett virket alt plutselig veldig brått og surrealistisk. Var det virkelig? Det kunne det jo ikke være. Jeg klarte ikke helt å ta det innover meg at det var nå det skulle skje. Jeg fortsatte bare å småle og si til pappa at jeg sikkert bare hadde tisset på meg, til tross for at jeg visste at realiteten var en helt annen, ettersom jeg fortsatt satt på toalettet mens det fosset vann ut. Jeg forsøkte flere ganger å tørke meg og ta på et bind, men det var gjennomvått før jeg rakk å reise meg så jeg måtte bare gi opp. Løsningen ble et håndkle mellom beina mens vi pakket tingene over i den nye fødebagen og fant frem det siste. Så var håndkleet gjennomvått og jeg sendte pappa opp på butikken for å kjøpe større og tykkere bind mens jeg ble sittende på toalettet. Nå hadde jeg hatt tre sammentrekninger, på styrke med litt sterke mensensmerter. Vi ringte føden, og fikk beskjed om at vi måtte komme inn på sjekk med en gang siden hodet ikke var festet og i frykt for at navlesnoren skulle komme, men at vi etter all sannsynlighet kunne reise hjem igjen etterpå. Jeg tenkte vi kunne ta bussen bort til sykehuset, men med tanke på menge vann som fortsatte å komme måtte vi bestille en taxi. Klokken 15.20 ankom vi Ullevål og jeg var sjeleglad for at jeg ikke hadde oversvømt taxien. Da vi gikk inn dørene på sykehuset var det som om vannet mitt gikk helt på nytt med enda et digert splash, og det rant vann nedover beina mine. Den grå tightsen jeg hadde på meg ble raskt noe mørkere, og det rant vann etter meg hele veien. Ingen tvil om hva som skjedde her nei, og jeg fikk et par medfølende smil på vei inn til føde-gyn mottaket. 

Klokken 15.30 ble vi tatt inn til et undersøkelsesrom hvor jordmor kjente etter hodet i bekkenet. Hun syntes det var veldig vanskelig å kjenne, og fant liksom ikke hodet. Hun hentet ei jordmor til, men hun hadde samme problem. De trykte og klemte og var ganske hardhendte, men de kunne altså ikke kjenne hodet. Det kom ei fødende til inn i undersøkelsesavdelingen så pappa ble dessverre sendt ut for å vente litt, mens jeg ble koblet til en ctg-scanner. Slik ble jeg liggende i omtrent en halv time, før jeg ble tatt med inn på et nytt rom for ultralyd slik at de bedre kunne forstå hvordan du lå inni magen der. Fortsatt ingen hell, og ingen av jordmødrene fant hodet ditt i bekkenet, så nå begynte de å snakke om at du kanskje lå med hodet opp, altså at du lå i seteleie. Da begynte jeg å bli litt redd. De mente fortsatt det var litt rart, ettersom de ikke så en tydelig rumpe på ultralyd heller, så jeg tullet med at du kanskje hadde to hoder. Da måtte alle le litt. Da klokken nærmet seg 16.30 kalte de inn en tredje jordmor, og hun også slet med å kjenne hvordan du lå, men konkluderte med at du mest sannsynlig lå i seteleie, så da booket de en lege for nærmere undersøkelse.

Klokken 17 fikk vi komme inn til legen. Hun kjente etter hodet og konkluderte relativt raskt med at det var den lille søte rumpa di som lå i bekkenet, så her ble det setefødsel. Jeg forholdt meg ganske rolig, men inni meg var jeg egentlig livredd. Man hører så mange skrekkhistorier, så jeg var overbevist om at setefødsel var så mye verre og helt forferdelig. Så ja jeg var redd. Veldig redd. Redd for hvordan det skulle gå med deg, og redd for om jeg kom til å klare dette. I tillegg begynte legen å snakke om epidural som om det var en selvfølge, noe det tydeligvis var ved setefødsler. I alle fall sterkt anbefalt. Det gjorde ikke akkurat situasjonen noe enklere for meg, da det var den ene tingen jeg hadde bestemt meg for å klare meg uten. Men nå var jeg altså nødt til å i alle fall revurdere det, og det ble veldig mange uforutsette hendelser på en gang, så på dette tidspunktet ønsket jeg bare å utsette det hele en dag eller to slik at jeg kunne forberede meg litt. Men det gikk jo selvfølgelig ikke. På dette tidspunktet hadde jeg kanskje hatt 3-4 rier, og nå begynte de å dra seg kraftig til i styrke, så da var pappaen din veldig god å lene seg inntil når de tok i. Legen skulle nå undersøke meg nedentil og sjekke åpningen, og den var allerede 4 cm så da var det bare å booke en fødestue for jeg var altså i aktiv fødsel. Så det var bare et par sammentrekninger og et par svake rier som skulle til før den første fasen var over, noe vi var forberedt på at kom til å ta opp mot et døgn som vi hadde fått beskjed om at var vanlig.

Jeg var da raskt ute med å be om å få fødestuen med badekar, men der måtte de dessverre skuffe meg. Siden du lå i seteleie måtte jeg ha strengere overvåkning underveis, og med alle ledningene det medførte var ikke lenger badekar aktuelt for min del, til min største skuffelse. Altså, var det i det hele tatt noe som skulle gå som jeg hadde sett for meg? Tydeligvis ikke, for verre skulle det bli. Klokken 17.30 var vi oppe på fødestuen, og hvilken fødestue tror du mamma fikk? Jo det var den med badekar det. Så da lå jeg der da, med riene mine som stadig ble sterkere og vondere, og så på det badekaret som jeg så gjerne skulle vært oppi.

Fødsel3

Jeg fikk raskt kledd av meg de gjennomvåte klærne mine selv, og fikk på meg en tørr sykehusskjorte. Litt over klokken 18 kom en sykepleier inn for å sette venekanyler i begge hendene mine, i tilfelle det skulle skje noe underveis slik at vi måtte hasteoperere. Jeg tenkte at nå måtte jeg da ha fått min del uforutsett i løpet av denne fødselen, og krysset alt jeg hadde for at jeg skulle slippe keisersnitt. Jeg var veldig redd for nettopp det, nemlig. Nå som vi var godt installert på fødestuen måtte jeg sende pappa hjem en tur for å hente fødebagen. Den hadde vi jo ikke tatt med, siden vi trodde vi kom til å bli sendt hjem igjen. Jeg benyttet anledningen til å ringe din morfar for å informere om hva som var på gang, og det var slett ingen enkel jobb å snakke i telefonen mens man jobbet seg gjennom flere rier i stadig økende styrke. Litt før klokken 19 var pappa tilbake på sykehuset igjen, og nå måtte jeg ta stilling til om jeg skulle ha epidural eller ikke. På dette tidspunktet var det så mye som ikke hadde gått min vei, i tillegg var riene nå så forferdelig vonde at jeg var overbevist om at jeg kom til å dø hvis de ble stort verre, så jeg bestemte meg for å følge legenes råd og ta epidural.

Litt over 19 kom anestesilegen inn for å sette epiduralen. Planen var å sette den mellom to rier, så da jeg akkurat var ferdig med en satte han i gang. Problemet var bare at nå skulle jeg få to veldig tette, og forferdelig vonde rier, så han endte med å måtte sette epiduralen midt i den verste rien. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, det var så ubeskrivelig vondt, og jeg måtte bare sitte der uten å røre meg til legen var ferdig. Men da hadde jeg altså også hatt den verste rien, for epiduralen virket raskt. Frem til nå hadde jeg hatt smertene hovedsakelig i korsryggen, og det var en type smerte som for meg virket fjern fra fødsel, som har med magen å gjøre, så det var en lite konstruktiv smerte. Etter epiduralen kjente jeg derimot ingenting i ryggen lenger, og kjente det nå i magen, men kun som svake mensensmerter. Så jeg angret ikke et sekund på valget jeg tok. Nå klarte jeg å slappe litt av igjen, og det var på tide med litt mat. Det ble Rett i koppen potetmos, nam!

Fødsel2

Du hadde det veldig bra i magen og hadde jevn og fin puls, og nå hadde jeg det egentlig ganske bra igjen også, ettersom smertene hadde avtatt såpass. Jeg var derimot veldig klar på at jeg ikke ønsket så stor dose med epidural at jeg ble helt bedøvet, jeg ville fortsatt kjenne riene slik at jeg kunne jobbe med de, og det fungerte veldig bra. Riene fortsatte å øke litt i styrke, men det var nå på en helt annen måte, dette var en konstruktiv smerte, og den var på ingen måte like intens. Klokken 21 var det på tide å sjekke åpningen igjen, den var nå omtrent 7 cm så dette gikk jo mye raskere enn jeg hadde trodd og sett for meg. Jordmor kjente nå tydelig de små tærne dine der inne, så du var på vei ned. Tenk, nå begynte det virkelig å nærme seg. Nå var det bare tre små cm igjen til utdrivningsfasen. Nå skulle vi snart få møte deg.

Jeg lå lenge i senga, men etter hvert måtte jeg opp å gå litt og la tyngdekraften jobbe, og prekestolen var da god å støtte seg til. Så jeg stod litt der og vrikket med rumpa, mens pappa løp på butikken for å kjøpe sjokolade og iste. Tiden gikk, og riene økte litt og litt i styrke, og da klokken nærmet seg 23 var de ganske vonde igjen.

Fødsel4

Litt etter 23 var det også på tide å sjekke åpning på nytt, og da oppdaget jordmor at navlesnora var på vei ut. Dette var veldig dårlig nytt. Det betød at jeg ikke fikk føde vanlig, nå ble det hastekeisersnitt. Min største frykt. Jordmor tilkalte legen, og rommet fylte seg raskt opp. Jeg ble lagt helt flatt i senga for å unngå at du og navlesnora kom lenger ned og ut. Nå gikk det fra at legene snakket til meg, til at de snakket over meg, for nå måtte ting skje fort. Jeg var livredd og begynte å gråte. Jeg hadde mistet kontrollen fullstendig, og det hele var veldig skremmende. Klokken 23.20 ble jeg trillet avgårde mot operasjons-stua, legene løp i gangene og alt jeg så var lysene i taket mens tårene trillet og jeg var redd for at pappa skulle bli borte for meg og at han ikke skulle få være med inn. Jeg var også kjemperedd for ikke å få være våken, og klarte ikke å slutte å gråte. Pappa fikk heldigvis klær han måtte kle på seg på vei opp så han kunne bli med inn under inngrepet.

Da var jeg spesielt glad for at jeg hadde takket ja til epidural, for nå fikk jeg bare litt ekstra smertestillende for inngrepet. Hvis ikke hadde de måttet legge meg i full narkose, og da hadde jeg nok knekt helt sammen. Jeg følte allerede at jeg var snytt for fødsel, og var veldig lei meg på grunn av dette, så nå var det veldig viktig for meg at jeg fikk være våken og tilstede når de forløste deg slik at jeg kunne se deg og føle deg med en gang. Det gikk ikke lang tid før du var ute, men når jeg lå der føltes det som en hel evighet. De testet flere ganger om jeg var bedøvet nok, men til slutt måtte de bare åpne og få deg ut, og det var så forferdelig vondt og ubehagelig. Det føltes som om de maltrakterte organene mine og virkelig sloss inni magen min. Grusomt. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor noen ønsker keisersnitt. Klarer ikke i min villeste fantasi å forstå det. Klokken 23.43 fortalte de meg at du var ute, men jeg kunne ikke høre deg, du gråt ikke, så jeg ble med en gang kjemperedd for at noe var galt. Men like etterpå kom de bort til meg med deg så jeg fikk se deg og ta på deg, og jeg kjente at jeg var så lettet og utrolig, utrolig lykkelig. Plutselig var smertene helt glemt, og det eneste jeg klarte å tenke på var deg. Endelig var du her, kjære lille Linde <3 

Linde1

De tok deg med ut for å vaske deg, veie deg og kle på deg mens jeg ble sydd sammen igjen. Pappa satt med meg til jeg var ferdig og ble sendt til «oppvåkning», noe som var veldig frustrerende siden jeg jo var våken. Jeg ville jo bare være sammen med deg. Jeg var utrolig lei meg for at jeg gikk glipp av den første tiden sammen med deg. Jeg hadde sett for meg så mange ganger at jeg skulle få deg opp på brystet mitt med en gang og gledet meg sånn til det, så jeg følte virkelig at kroppen min sviktet meg.  Jeg måtte ligge alene i et mørkt rom til klokken var godt over 02 før de kom inn til meg med deg igjen. Heldigvis fikk du være sammen med pappa i mellomtiden, men jeg var så lei meg, og synes fortsatt det er veldig vondt og sårt å tenke på at jeg gikk glipp av den første tiden med deg. Uansett, det viktigste er at alt gikk bra med både deg og meg, og du har gjort oss til de lykkeligste foreldrene i verden. I dag blir du tre uker gammel, og du beriker livet vårt hver eneste dag. Vi elsker deg så ubeskrivelig høyt <3

– Charlotte

Først av alt vil jeg gjerne gratulere alle mødre der ute med morsdagen. I år var denne dagen ekstra spesiell for min del siden jeg nettopp har blitt mor selv. Jeg kan ikke skryte på meg å ha lange erfaringen som mor, men det var veldig stas likevel, og jeg kan se for meg at det bare blir større og større for hvert år.

Morsdag1

Siden morsdag og valentinsdagen falt på samme dag i år fikk jeg godt med oppmerksomhet fra både storehjertet og lillehjertet, og var så heldig å bli vekket til fantastisk frokost på sengen av mine to med både gaver og blomster. 

morsdag2

morsdag3

Etter frokost og stell bestemte vi oss for at det var på tide med en skikkelig trilletur i det fine solværet. Selv om det var litt kaldt var det deilig og friskt, og jeg fikk ordentlig vårfølelse. Nå håper jeg bare at vi kan være ferdige med de verste minusgradene snart, selv om jeg innser at det kanskje kan være for mye å håpe på, vi er jo tross alt bare i midten av februar.

morsdag10

morsdag11

morsdag12

Siden vi har en 10 dager gammel baby var det ikke akkurat aktuelt med noen valentinsdate ute i år, så vi gjorde heller litt stas på oss selv med en litt romantisk middag hjemme. Siden det er en del jeg ikke har kunnet spise i løpet av graviditeten og som jeg har savnet veldig, ble middagen rett og slett til nei-mat som nå har blitt ja-mat igjen.

morsdag9

Håper alle har hatt en kjempefin dag <3

– Charlotte

Linde8

Nå har vi vært en veldig lykkelig liten familie på tre i litt over en uke. Vår lille prinsesse Linde Olivia bestemte seg for å komme til verden torsdag 04 februar klokken 23.43, et drøyt kvarter før termin, så punktlig kan vi kalle henne allerede. Med sine 52 cm og 3650 gram var hun selvfølgelig helt perfekt, og vi er så stolte.

Linde1

Fødselen gikk fint etter omstendighetene, til tross for litt mange uforutsette utfordringer underveis, men alle har det veldig bra og vi er så utrolige lykkelige og forelsket. Vi nyter hver dag sammen med det nye midtpunktet i livet vårt, som er en helt fantastisk snill og tålmodig baby. Vi føler oss så utrolig heldige.

Linde3

Vi fikk reise hjem fra sykehuset mandag 08 februar. Hentesettet vi i utgangspunktet hadde pakket med var dessverre for stort, men vi var så heldige at ei venninne av meg som var innom på barselbesøk hadde strikket en annet sett som passet perfekt.

Linde7

Linde6

– Charlotte

Jeg har ikke så mye annet å gjøre enn å tråle internett om dagen, og så kom jeg over DETTE innlegget fra Casa Kaos (anbefales å leses for å forstå helheten i mitt innlegg), om hvorfor hun føler seg så sliten etter dagens husarbeid, til tross for at mannen mener de deler 50/50.

FOTO5

Jeg tok meg selv i å nikke bekreftende, smile og riste oppgitt på hodet opptil flere ganger mens jeg leste det, fordi jeg kjente meg så utrolig godt igjen. For selv om vi fortsatt har fire dager til gode (i teorien, da. Praksis derimot kan fort bli noe annet) før vi blir foreldre, følte jeg hun hadde mange gode poenger som kunne vært tatt rett ut av min egen hverdag med fordeling av husarbeid.

Av kommentarer å dømme var det veldig mange som mente at Casa Kaos klagde i overkant mye med innlegget sitt. Nå tror jeg på den annen side at hun satte ting litt på spissen for å understreke et poeng, og velger å se humoren i innlegget. Men når det er sagt, ble jeg tvunget til å ofre min egen situasjon en ekstra tanke på bakgrunn av dette innlegget. Er Andreas virkelig så håpløs og halvveis når det kommer til å bidra i hjemmet som den følelsen jeg satt igjen med etter å ha lest innlegget? I såfall er det jo helt utrolig at jeg holder ut, perfeksjonist som jeg er. Når sant skal sies, så er faktisk mange av beskrivelsene til Casa Kaos akkurat slik det er her hos oss også, uten å overdrive. Men det tok det faktisk ikke lang tid før jeg kunne liste opp en rekke ting Andreas gjør som jeg slipper å ofre en tanke, som gjør at Andreas helt sikkert mange ganger ser på meg som håpløs, og som jeg ærlig kan si at jeg har satt for lite pris på. Vi er jo faktisk to om ting her hjemme, vi har bare hver våre arenaer. Begge kan ikke være like gode eller like engasjert i alt.

For eksempel har vel jeg kun gått ut med søpla to til tre ganger i løpet av de ni månedene vi har bodd i denne leiligheten. Det er jo helt sinnsykt når jeg tenker over det. Jeg tar posen ut av bøtta, knyter den, og plasserer den utenfor døra, uten å ofre den så mye som en tanke til. Og posen, den forsvinner hver gang. Men den gjør det jo ikke av seg selv.

Jeg har jo støv på hjernen, og nå som jeg er gravid er det i alle fall ikke noe bedre. Jeg kan fort finne på å vaske leiligheten fra krok til krok både to og tre ganger i løpet av en uke, og den galskapen forventer jeg på ingen måte at Andreas skal måtte ta del i. Men badet da? Har jeg noen gang vasket doen? Nei, det har jeg jo ikke akkurat gjort. Men den er jo heller ikke akkurat møkkete. Det er bare Andreas som vet at jeg hater å vaske do, så han gjør det uten å mukke.

Når det gjelder klesvask kan jeg faktisk ikke huske forrige gang jeg gjorde det. Det begynner jammen å bli noen år siden. Nå har ikke vi vaskemaskin i leiligheten, kun en veldig uhyggelig vaskekjeller så det er grunnen til at jeg rett og slett ikke «tør» å vaske klær, haha. Men jeg har jo alltid rene klær i skapet, og de vasker seg jo ikke selv.

Jeg kan mye hvis jeg må, men hvis jeg kan slippe gjør jeg gjerne det også. Spesielt i forbindelse med elektronikk og diverse. Alt som har med TV og internett å gjøre er ting jeg aldri trenger å tenke på, det bare funker når jeg trykker på fjernkontrollen. Det er alt jeg trenger å vite. Strømmen må også leses av og sendes inn hver måned. Når gjorde jeg det forrige gang? Aldri. Og når vi snakker om strøm, hvilken strømleverandør har vi egentlig? Jeg har helt ærlig ikke peiling. Men vi har da fortsatt strøm, så noen har jo tydeligvis kontroll på dette hver eneste måned. I tillegg er det han som tar seg av alle kjipe telefonsamtaler i forbindelse med forsikring og telefon, han reparerer det som går i stykker og skifter lyspærer når de går.

Nå bor jo vi i leilighet i blokk, så vi slipper jo selvfølgelig å tenke på ting som gressklipping, snømåking og klipping av hekk. Men jeg kan med rimelig sikkerhet påstå at den dagen vi faktisk må tenke på disse tingene, kommer det ikke til å være jeg som står med ansvaret da heller. Og når vi bestemmer oss for at vi trenger bil tviler jeg på at det er jeg som kommer til å stå for vedlikehold og vask av den.

FOTO6

Så dette er vel egentlig en slags oppklaring til meg selv om at jeg slett ikke er den eneste som løfter en finger her hjemme, men like fullt en beklagelse til deg også, Andreas, for at jeg har tatt de tingene du gjør for gitt. I det store og hele bildet er nok arbeidsoppgavene langt jevnere fordelt enn det inntrykket jeg satt igjen med etter innlegget til Casa Kaos. Ja, det er kanskje slik at visse oppgaver i mange tilfeller faller seg mer naturlig for en kvinne enn en mann i forbindelse med husarbeid. Det må vi bare lære oss å leve med, det er forskjell på oss. I tillegg er det viktig å sette pris på de tingene mennene faktisk gjør da, for de har sine oppgaver de også. Så får det heller være en hyggelig bonus de gangene de tørker smuler av hele kjøkkenbenken i stedet for halve, når de klarer å kaste de døde rosene på stuebordet, eller husker å bytte håndhåndklet på badet innimellom :-)

– Charlotte

Det er ustyrlig mange måter å finne ut om man kanskje kan være gravid på. Du kan ta en test eller gå til legen, eller du kan rett og slett sjekke om noen av punktene listet opp under passer. Hvis du kan krysse av ett eller flere av disse punktene er du mest sannsynlig gravid.

Gravidmage

… når du legger deg klokken 20.30 en lørdagskveld.

… når du i det ene øyeblikket har det så gøy at kan le til du ramler av stolen, og du i det andre øyeblikket hulker mens tårene renner nedover bollekinna, og du ikke kan svare den forskrekka kjæresten din på hvorfor.

… når du irriterer deg over at kjæresten din puster for høyt, eller spiser maten sin på feil måte og du kan finne på å gi han beskjed om at han kan gå å sette seg et annet sted hvis han ikke klarer å ta seg sammen.

… når du vet du bare kan bli sittende på do til du har tisset to ganger. Ellers må du bare tilbake om ti minutter uansett, så da kan du like godt bare vente der og spare miljøet for en runde med papir.

… når du ikke lenger har kontroll på om du er nybarbert der nede eller ikke. Det er jo umulig å se. Så det er like greit å slutte å bry seg først som sist, for om du skulle oppdage at det er en stund siden sist, så får du ikke gjort noe med det selv uansett.

… når du begynner å gråte fordi du oppdager at det er tomt for makrell i tomat i kjøleskapet når du hadde bestemt deg for at det var det du ville ha.

… når du skal snu deg i senga og må ta pause halvveis.

Gravidfotografering

… når du må ha hjelp til å ta på deg en sokk, og bare tanken på tunge vintersko gjør at du heller velger en aktivitet som ikke krever å ta av eller på disse skoene.

… når du mister noe du egentlig trenger på gulvet, men bare dytter det bort i et hjørne med foten og venter til kjæresten kommer hjem, eller du hører han roper fra et annet rom at han straks kommer for å hjelpe deg å plukke det opp.

… når du slutter å gå, og begynner å vagge og alle kan se på mils avstand at det er du som kommer.

… når vilt fremmede mennesker, og bekjente for den saks skyld, plutselig tror det er greit å spørre hvor mange kilo du har lagt på deg den siste måneden eller hvor mange strekkmerker du har fått, og alt av intimgrenser forsvinner og magen blir allemannseie.

… når den 24 år gamle innovernavlen din plutselig stikker utover. Da er det ikke lenger noen tvil.

– Charlotte

Altså, når man aldri har vært igjennom en spesiell hendelse tidligere er det slett ikke så lett å vite hva man trenger den første gangen. Nå tenker jeg altså på min forestående fødsel, og hva jeg virkelig trenger å ha med meg. Alle svangerskapsbøker har jo relativt like lister over det mest essensielle, og så kan man jo alltids bare google hva toppbloggerne har hatt med seg, så en god pekepinn får man jo fort. Men så har jo alle forskjellige behov da, så til syvende og sist må man vel bare stole på seg selv og pakke med seg det man tror man selv får bruk for.

TIL MOR:

Fødebagen1

Jeg hater å fryse på beina og bruker ullsokker stort sett hele året, så de må selvfølgelig med. I tillegg til myke og behagelige tøfler som var såpass billige at de fint kan kastes etter oppholdet. Jeg har ikke behov for å ta med meg så mange sykehusbasselusker hjem. Jeg har skjønt såpass at det er store, myke og behagelige klær som gjelder så jeg har med to nye joggedresser, som også er enkle å amme i, i tillegg til en ammesinglett. Jeg har også pakket med en god cardigan i ull, og en myk morgenkåpe. Hjemreiseantrekk blir bare strømpebukse og en enkel svart tøykjole.

Fødebagen2

Av annet har jeg pakket med store gode truser til bruk etter sykehustruseperioden er over, og litt romslige ammebher uten spiler. Jeg har også med et litt finere sett med undertøy til hjemreisen (også denne BHen er uten spiler). I tillegg har jeg pakket med ammeinnlegg i både ull, bomull, silke og engangs, så regner med det holder. Jeg har også pakket med salve for såre brystvorter, det har jeg hørt at man trenger, og så et greit utvalg av toalettartikler jeg bruker til vanlig og som lukter godt.

Ja, jeg kommer også til å ha med både sminke og rettetang. Det er greit at man skal føde og bo på et sykehus, men man må vel ikke gå rundt med håret i en dott og føle seg som en slask av den grunn? Jeg kan i alle fall se for meg at jeg vil sette pris på å kunne freshe meg litt opp etter hvert. Og når man er vant til å bruke litt enkel sminke (litt pudder i kinna og mascara) til vanlig, setter man sikkert pris på at man kjenner seg selv igjen etter at man har født også.

TIL BABY:

Fødebagen baby1

Det er jo ikke alltid lett å vite hvor lenge man blir værende på sykehuset, så vi har pakket med ganske godt med klær til lille. Ja, de har klær til babyene på sykehuset, men det er jo stas med noe eget som er nytt og fresht. Vi har med to litt finere sparkebukser i myk velour og en sparkebukse i bomull. Vi har også pakket med et par enkle bodyer og strømpebukse/bukse, samt pyjamas.

Fødebagen5

I tillegg har vi pakket med et helt sett i ull, et par smekker, lue, sokker, klorevotter og en smukk. Vi har på forhånd bestemt oss for at vi ikke ønsker å gi den lille et behov for smukk, og kommer derfor ikke til å pushe smukken, men vi tenker at den kan være kjekk å ha dersom det viser seg at hun har et stort sugebehov.

Fødebagen baby4

Fødebagen baby3

Vi har fått så utrolig mye flott og hjemmestrikket, så vi tar med et nydelig pledd som ei venninne av meg har strikket, og så fikk vi dette nydelige hentesettet til jul av foreldrene til Andreas. Jeg mistenker at det kan bli litt i største laget, men da har hun i alle fall noe å vokse i. Det hadde vært langt verre om det var for lite og vi ikke rakk å bruke det.

Ellers ligger svangerskapspapirer klare, kamera med tomt minnekort og lader, mobillader og diverse snacks til både mor og far. Jeg har helt sikkert glemt noe både til meg selv og babyen, men sykehuset ligger snaue 3 minutter med bil unna hjemme, så i verste fall er det bare å sende noen for å hente det :-)

– Charlotte

Etter at jeg gikk ut i permisjon har det blitt til at alle dager føles som de samme, det er liksom ikke noe forskjell på hverdag og helg lenger. Det er jo i og for seg litt synd for jeg pleide å verdsette helgefølelsen veldig høyt. Nå er det visst nok helg igjen, så jeg skal forsøke å fylle de neste dagene med litt annet innhold enn resten av uken og gjøre det jeg kan for fortsatt å beholde litt helgefølelse.

Jeg tenkte at friske blomster da var en fin ting å starte helgen med, og hva passet vel bedre enn en stor bukett med fargerike tulipaner da, siden det tross alt er tulipanenes dag mener jeg. Den markeres alltid den andre fredagen i januar, og er begynnelsen på tulipansesongen. Tulipaner symboliserer fantasi og drømmer, og en frisk bukett bringer mildt sagt våren inn i stua. Det kan i alle fall jeg trenge litt av nå, da jeg begynner å bli litt lei av å se at det bare snør enda mer hver eneste gang jeg ser ut vinduet, eller beveger meg ut døra.

TULIPS

I kveld er Andreas ute på vift i bursdagsselskap, så jeg har leiligheten for meg selv. Det blir ikke akkurat hæla i taket kan du si, men heller beina godt plantet i sofaen, og en helaften med Downton Abbey. Så da gjenstår det bare å ønske alle god helg da :)

– Charlotte

God mandag! Håper alle har hatt ei fin helg, og at dere er klare for ei ny uke. Det er i alle fall jeg! Da vi startet på 2016 bestemte jeg meg for å kutte ut alt av brus og godteri. Det aller beste hadde vært om jeg klarte å holde meg ut hele året, men det første målet er i alle fall frem til sommeren. Jula har vært så stappfull av søtsaker og tung mat, at det er en fryd å kunne legge den bak seg nå til fordel for lettere og sunnere alternativer, og da er min absolutte favoritt en god hjemmelaget smoothie. Akkurat nå er dette nummer én. Den er så himla god, så det ble smoothie til både frokost og lunch i dag.

smoothie123

Denne mengden med ingredienser gir jo en ganske stor porsjon smoothie, omtrentlig fire slike glass som på bildet. Så enten kan man lage mye og oppbevare i kjøleskapet (som jeg foretrekker), ellers kan man bare redusere mengdene.

Jeg sover så utrolig dårlig om nettene nå, så det blir fort til at jeg blir liggende en del lenger enn klokken 08 kan du si, så jeg er litt sent ute i dag, men nå skal jeg gjøre en innsats for å komme skikkelig i gang med dagen. Målet for uken er å delta på en eller annen form for gravid-gruppetrening, så nå skal jeg undersøke litt hva SATS i Oslo har å tilby. Ønsker alle ei fin uke :)

– Charlotte

Hjelpe meg, nå er det lenge siden jeg har vært innom her! Det er for dårlig. Det er bare det at jeg har hatt så mye annet å tenke på og styre med den siste måneden, så bloggen har rett og slett blitt litt glemt. Men nå har jeg faktisk kommet så langt i graviditeten at jeg nylig har gått ut i permisjon, så da er dagene omsider litt mindre fulle.

Dette blir litt sånn thowback-thursday, faktisk helt tilbake til fredag den 13. november. Da var jeg nemlig så heldig å bli overrasket med en nydelig babyshower av de beste jentene, så jeg tenke jeg skulle dele et lite knippe bilder. Det hele skjedde hos ei venninne, og jeg ante ingenting så jeg ble mildt sagt veldig overrasket og rørt da jeg kom inn, og det var så nydelig pyntet med babyrosa detaljer over alt.

BABYSHOWER6

BABYSHOWER5

Maten og kakene var det svigermoren til vertinna som hadde stått for, og alt var helt fantastisk! Altså, se på den kaka da! Bleiekaka var også hjemmelaget, og var intet mindre enn et mesterverk den heller. Den står fortsatt til pynt oppå klesskapet til lille :)

BABYSHOWER12

BABYSHOWER1

Jeg fikk så mange fine gaver! Klær til lille, babyens første år-bok, innrammet dikt, hjemmesydd babynest og hjemmestrikket ullpledd, i tillegg til bleier og diverse annet nødvendig for både mor og barn. Det beste av alt var selvfølgelig at disse snille jentene tok seg tid til å holde babyshower for meg, det er jeg utrolig takknemlig for.

BABYSHOWER9

BABYSHOWER14

BABYSHOWER10

Tusen takk for en kjempefin og minneverdig kveld, dere <3

– Charlotte

God lørdag! Denne helgen kunne ikke kommet på et mer perfekt tidspunkt! En helg er alltid veldig velkommen hos meg, men denne omfavner jeg litt ekstra. Denne uken har vært litt tung, jeg har sovet så forferdelig dårlig og da fører det til redusert energi på dagtid også, for jeg er en sånn person som er veldig avhengig av nok søvn for i det hele tatt å fungere i hverdagen. Og da sjefen min kommenterte at det så ut som om kroppen min var helt tappet for energi i går, skjønte jeg at det var på tide med helg.

Vi hadde derimot litt planer for fredagen. For det første var det jo Black Friday med mengder av tilbud, så vi benyttet sjansen til å få i land noen julegaver. Nå kan vi krysse hele fire stykker av lista, bare resten igjen! Vi er i det minste i gang da, hehe, og det er ikke verst til å være oss. På kvelden hadde vi en date på Latter med Raske Menn, som var veldig vellykket. Det er deilig å komme seg litt ut å gjøre andre ting mens vi enda kan. Neste år blir det ikke akkurat like enkelt med datekvelder uten at det er nøye planlagt, så vi skal prøve å få litt ekstra «oss-tid» disse siste ukene før hverdagen endrer seg :-)

__________________________________________________________________________________________________

Tilbake til overskriften: denne måneden er jeg med i en liten reportasje i siste utgave av BabyDrøm, hvor jeg snakker litt om hva jeg gleder meg mest til etter fødselen :-) Da reportasjen ble gjort var jeg 25 uker på vei, så det er en liten stund siden. I morgen begynner jeg på uke 32 allerede, så nå nærmer det seg virkelig!

Babydrøm1

babydrøm3

babydrøm2

God helg til alle <3

– Charlotte

Black Friday faller på dagen etter den Thanksgiving, og er en handledag med haugevis av knallgode tilbud. Black Friday er veldig amerikansk, men nå er fenomenet virkelig i ferd med å ta av også her i landet. I morgen braker det løs nok en gang, og mange store kjeder er allerede godt i gang med oppladningen. Mange kjører til og med Black Friday hele denne uken, så det er virkelig snakk om crazy days.

Dagen er tradisjonelt begynnelsen på julehandelen, noe det i alle fall blir for meg som ikke er så veldig godt i gang enda, kan du si. Mange av dere er sikkert godt i gang med julegavene allerede, eller kanskje til og med ferdige, men hvis ikke er Black Friday dagen å komme i gang. Black Friday sies å være årets høydepunkt for de prisbevisste, så her er det virkelig rom for å gjøre noen knallgode handlekupp, enten du er på jakt etter noe til deg selv eller en spesiell gave.

Black Friday collage

Jeg er generelt glad i netthandel, og spesielt i år som jeg begynner å bli veldig gravid synes jeg det er deilig å kunne gjøre unna mye på nett for å slippe å sose rundt i travle butikker som flommer over av mennesker. Jeg orker rett og rett ikke tanken en gang. I år har jeg flere ting fra CDON.no som står på handlelisten, både til meg selg og diverse gaver, og det beste er at CDON.no kommer til å kjøre knallhardt på Black Friday i år. De kommer med nye supertilbud som slippes hver time fra midnatt, så her gjelder det å holde seg oppdatert, og kanskje kommer akkurat det du eller jeg er på jakt etter på tilbud.

– Charlotte

God torsdag! For noen uker siden prøvde vi oss jo på Adams Matkasse, og nå er vi snart ferdig med nok en levering. Denne gangen hadde vi kassen rett og slett fordi jeg helt ærlig glemte å avbestille den, haha. Det ble originalkassen igjen, som vi også hadde første gangen. Denne skulle visst nok være for de som ønsket å utfordre seg selv litt på kjøkkenet, men jeg synes oppskriftene var overraskende enkle og raske og lage, så vi fortsetter nok med denne.

Vi var i utgangspunktet veldig fornøyde med matkassen, og det beste av alt var at vi hver dag hadde en plan for middagen, og at jeg slapp å vri hjernen rundt for å finne på noe. Det har nemlig lett for å bli de samme 10 middagene gang etter gang, men nå fikk vi nye retter hver dag.

Adams matkasse collage

Når det er sagt synes jeg at et par av rettene var litt kjedelige. Jeg har aldri vært noe spesielt glad i nudler, og har egentlig aldri hatt dette som en del av mitt kosthold, så denne retten falt ikke helt i smak hos meg. I tillegg synes jeg salaten den første uken var veldig kjedelig, så den tilsatte jeg en del ekstra ingredienser som jeg hadde liggende.

Til slutt var det ikke alle oppskriftene som virket riktig, noen blandingsforhold ble helt feil og jeg måtte tilpasse litt underveis. Dette mener jeg burde være mer på plass i en slik ferdig matkasse. Men totalt sett er vi begge veldig fornøyde altså. De ulike rettene var dog langt mer spennende denne uken, så jeg er veldig fornøyd etter matkasse nummer to :-)

– Charlotte