Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for kategorien 'Hverdag'

Jeg klarer ikke helt å forstå at vi har kommet til siste dag i juli. Hvor ble det av sommeren? I morgen er det august allerede og sensommer. August betyr også barnehagestart og rutiner, og jeg vet ikke helt om jeg er klar for det enda! Vi har i alle fall planer om å nyte siste rest av sommeren til det fulle, så får vi bare håpe at været holder seg bra så vi rekker litt flere sommerlige aktiviteter. For jeg sitter nemlig med ei lang liste over ting vi enda ikke har rukket å gjøre denne sommeren, så jeg har ikke tenkt å erklære sommeren for over før jeg har kysset av hvert eneste punkt!

Linde er veldig glad i vann og bading, så da vi var på Sognsvann for litt siden var hun helt i ekstase. Det er kanskje ikke det reneste vannet i byen, men det ble ikke så mye bading da. Mest lek og plasking i vannkanten, så en sjelden gang får det vel gå. Jenta koste seg i alle fall herfra til månen og tilbake, det var det ingen tvil om. Å sitte å grave i sand, og helle sand og vann frem og tilbake mellom bøtter er visst knallgøy

Hvis man er tidlig ute er det i alle fall litt mindre folksomt på Sognsvann enn på for eksempel Huk. Og når man bor i byen har man dessverre ikke flust med alternativer til strand og bading, så da bruker man det man har tilgang på. Og så glad som Linde er i å være ute skal vi ikke legge skjul på at vi på sikt gleder oss veldig til å flytte ut av byen og nærmere naturen slik at hun kan vokse opp i litt sunnere og friskere omgivelser. Både Andreas og jeg har jo vokst opp landlig og er enige om at vi ønsker det samme for våre barn. Men først må han rett og slett bare bli ferdig med denne masteroppgaven sin, som jeg føler har vært et evighetsprosjekt nå, og SÅ kan vi starte neste epoke i livet. Alt til sin tid :-)

– Charlotte

E.N.D.E.L.I.G! Dette er min absolutte favorittårstid, og i dag er den her offisielt – sommer! Denne sommeren blir helt annerledes enn hva vi er vant med, vi har et ekstra familiemedlem som har sine preferanser i år, så sommeren må tilpasses henne. I fjor var hun jo så liten enda, så da lå hun jo bare i vogna si, stort sett. I år er hun over alt, haha.

Jeg har gledet meg så vanvittig mye til denne sommeren. Det blir siste innspurt før hverdagen dessverre innhenter oss igjen i august. Da begynner Linde i barnehagen, og jeg skal tilbake på jobb. Så denne siste lange sommer»ferien» skal jeg omfavne mer enn noen gang. Vi skal ikke på noen utenlandsreise i år, siden vi sparer til både hus og bryllup (det koster faktisk ganske mye penger, for de som lurte). Ellers blir det noen småturer hit og dit, og så skal vi nyte den norske sommeren som kan være ganske så magisk om været spiller på lag. Jeg har blant annet ønske om å få besøkt noen bondegårder med Linde, hun er jo så glad i dyr. Ellers vil jeg innom Norsk Folkemuseum en tur, og forhåpentligvis mange turer med båt til øyene, piknik i parken, og garantert mange lange dager på diverse lekeplasser.

I natt ble det i overkant lite søvn på mor, og da Linde bestemte seg for å våkne en og en halv time tidligere enn vanlig i tillegg, da tok far over og lot mor sove litt. Det var jo så fint vær så Andreas og Linde gikk ut etter frokost, og da de kom tilbake hadde de plukket en kjempefin bukett syriner til meg! Lykke. Perfekt start på sommeren. Nå står en episode med House of Cards på planen, jippi!

– Charlotte

Altså, jeg kan ikke få sagt få sagt det tydelig nok hvor glad jeg er for at vi nå går inn i mars! Det er jo den første vårmåneden. Vinteren er offisielt over, og lite gleder meg mer selv om jeg skjønner at det kan ta tid før den gir helt slipp. Vinter er fint det altså, men nå gleder vi oss til vår!

Om noen uker allerede skal jo klokken stilles en time frem også, og det blir veldig deilig med lengre og lysere dager. På denne tiden i fjor var jeg jo fortsatt relativt nyoperert, så dagene gikk litt sakte. Og selv om vi var mye ute å trillet, var det særdeles ensomt å trille rundt på timesvis med en sovende baby. Nå er jo Linde så stor at hun gir så enormt mye tilbake, og jeg ser virkelig frem til lange vårlige trilleturer med dette smørblide mennesket her. Linde skal ikke i barnehage helt enda, så vi skal kose oss hjemme og bare nyte de siste månedene før jeg skal tilbake i jobb.

Vi har akkurat hatt ei uke med vinterferie hos familien i Trondheim, og gleder oss til vi skal tilbake på påskeferie allerede om seks uker. Det er veldig kjedelig å ha nær familie så langt unna, men vi har i alle fall vært flinke til å benytte anledningene vi har hatt det siste året til å reise. Jeg synes det er viktig at Linde får muligheten til å etablere et godt og nært forhold til familien sin der også, selv om de bor langt unna, og hun storkoser seg virkelig når vi er der. Dagene blir jo så mye mer innholdsrike enn når det bare er henne og meg her hjemme. Hun er glad i å være rundt mennesker, og det er lett å se at hun blomstrer når hun får oppmerksomhet fra så mange mennesker samtidig.

Vi har vært på en forsinket ettårskontroll i dag, og utover det har vi egentlig ikke noen spesielle planer for resten av dagen. Etter ei uke borte står det diverse forefallende husarbeid på agendaen som vi bare må igjennom. Og så kjenner jeg veldig på at vi trenger et større hjem snart. Det er så mye ting, men veldig begrenset med plass til å rydde alt vekk! Men det spørs vel om vi bare må holde ut til i sommer. Kanskje. Nå skal jeg i alle fall først se om det finnes noe i skapene til å lage middag av. Ha en fin dag videre :-)

– Charlotte

Hvert år når jeg er på butikkrunden like før jul for å handle de siste julegavene forbanner jeg meg mildt over alle de hensynsløse og stressa menneskene som er over alt. Desember er kaos i hver eneste butikk i hele verden, tror jeg. Så hver år sier jeg til meg selv «neste år skal jeg gjøre meg ferdig med alle gavene før 1. desember». Og hvert år må jeg riste på hodet av meg selv fordi jeg ikke en gang var i nærheten av å klare det. Men vet dere hva? Dette året er alt annerledes. For jeg er nemlig ferdig med hver eneste julegave! Det året jeg har mest å gjøre gjennom dagen noen sinne med en baby på armen, da skal det plutselig la seg gjøre. Jeg er faktisk litt stolt.

julegave1

Jeg håper denne trenden fortsetter alle år fremover også, det er jo så vanvittig deilig å slippe å tenke mer på gavene i desember, når det likevel er så mye annet som skjer. For gaver er litt stress. Jeg synes i alle fall det. Selv om det til syvende og sist er verdt alt stresset, for det er jo så hyggelig å gi :-)

Jeg har til og med bestilt julekort for en liten evighet siden, som ligger ferdig utfylt på kjøkkenbenken og bare venter på et anstendig tidspunkt å sende de på. Når er det forresten innafor å sende ut julekort? Er det vanlig å sende ut i midten av desember, eller kan jeg gjøre det nå? Haha.

julegave2

Jeg er altså ferdig med alt stressrelatert i år, så dette skal bli ei deilig jul! Nå kan jeg bare nyte hver dag i hele desember. Jeg har gledet meg så innmari mye til denne jula, og allerede den 15 tar vi juleferie og reiser hjem til Trondheim.

Nå skal jeg følge med litt på sjakken. Håper det blir raskt avgjort så jeg kan legge meg tidlig, haha (søvn er mangelvare etter to uker med egen sykdom og baby med tannfrembrudd). Heia Magnus! God kveld :-)

– Charlotte

Neimen, har dere sett! Da ble det plutselig halvannen måned siden sist igjen. Hva skal jeg si? Jeg ønsker meg et døgn med minst 30 timer til jul. Enda godt jeg ikke lever av denne bloggen, da tror jeg det hadde stått svært dårlig til med økonomien!

host20

Vi begynte i høst å gå i åpen barnehage i regi av bydelen for å sosialisere snuppa litt, og det har vært en knallsuksess. Her kan foreldre komme og være sammen med barn som enda ikke har plass i barnehage for å leke og utfolde seg litt. Linde storkoser seg sammen med de andre barna, og glemmer litt at jeg finnes (i alle fall for et par øyeblikk). Så det er virkelig gull at det finnes slike tiltak, for det gir så mye. Den litt mer negative delen ved disse barnehagebesøkene er jo at vi har fått en real smakebit på hvordan tilværelsen i ordentlig barnehage vil bli. I alle fall når vi snakker om sykdom. Altså, jeg føler vi har vært syke i hele høst egentlig jeg. Først en runde med forkjølelse, så fikk vi omgangssyken etter tur og orden for et par uker siden, og nå er det jammen med runde to med forkjølelse, snørr og gørr igjen. Vi har nå vært i den åpne barnehagen kanskje en gang i uka, hvordan blir det når hun skal i barnehage fem dager i uka? Er det noe vits å gå tilbake til jobb? Haha.

host6

Nå har vi vært inne i fire dager, så nå begynner vi å bli litt rastløse etter å komme oss ut på tur igjen. Krysser fingrene for at vi føler oss friske nok i morgen :-) Jeg synes høsten kom så brått på i år, vi gikk jo nesten fra sommerkjole til ullstilongs over natta. Men nå synes jeg det er helt greit med høst, håper den varer lengst mulig så det blir kortest mulig vinter!

host21

For innimellom all sykdom har vi hatt en veldig fin høst. Vi har vært mye ute og kost oss i frisk luft og høstsol, vi har gått mange turer, og det var stor stas å leke i alt løvet rundt omkring i parkene her. Jeg tror hun kunne krabbet rundt og kastet om seg med blader i timesvis hvis hun hadde fått lov. Med tillatelse hadde hun nok spist sikkert halvparten av bladene også, så hadde vi endt opp med mark hele gjengen.

host22

Akkurat nå sitter jeg å venter på at Andreas skal rote seg hjem så vi kan få sett Farmen! Tror dagens episode blir veldig spennende, i alle fall om man skal tro disse klippene til «i neste episode».

– Charlotte

God kveld! Håper dere har hatt ei fin uke og er klare for helg, det er i alle fall jeg. Høsten kom litt brått på og beit meg i rumpa kan du si, så denne uka har jeg egentlig vært i ganske dårlig form. Det begynte med svake muskel- og leddsmerter og en real forkjølelse, før jeg trodde jeg var på bedringens vei, men nå kjennes det jammen ut som om jeg har en gryende halsbetennelse *krysser fingeren for at det ikke blir verre*. Det var i alle fall ikke mye jeg kunne bidra med prestasjonsmessig da vi var på babysang i går, haha.

suits2Jeg fikk så innmari friske og fine «god helg og god bedring»-blomster av Andreas i dag :-)

Så nå har jeg planer om å roe helt ned i helgen, og bli frisk så jeg er klar for ny uke på mandag. Linde er i seng og sover søtt, og Andreas har diverse på agendaen, så da fikk jeg plutselig et par timer til overs. Slike timer med egentid er uvurderlig og høyt verdsatt. Etter en natt med minimalt med søvn tar jeg sikte på den ultimate kosekvelden, og skal bare gjøre så mye som å krype under pleddet i sofaen, slenge beina på bordet og se en episode Suits før jeg har et håp om å sovne. Men kjenner jeg meg selv rett blir det sikkert både tre og fire episoder før jeg klarer å løsrive meg. Jeg er mer eller mindre dødsforelska i den serien, og oppdaget i forrige uke at CDON.com hadde fått inn sesong fem, så den måtte jeg jo bare klikke hjem med en gang. Via Rabble.no får du nå gode rabattkoder hos CDON, absolutt verdt å sjekke ut.

suits4

suits1

Fredag betyr helg, og helg betyr kos, og hadde jeg vært helt meg selv hadde jeg nok trykket nedpå en pakke melkesjokolade ballerinakjeks, som jeg har hatt craving på siden dagen etter fødsel. Men det er ikke mye man har lyst på når halsen verker, og man vil helst bare unngå å røre en eneste muskel som sokner til halsen. En kopp te ble derfor det eneste som fristet i kveld, men jeg fant den ene nyheten til Yogi Tea i skapet da – Immune Support – kunne jo ikke passet bedre!

suits3

God helg! :-)

– Charlotte

Hei! Hallo! I dag har jeg vært ansatt i min nye jobb som mamma i nøyaktig åtte måneder. Altså hvor blir tiden av? Ukene har bare mandager og fredager, og jeg føler at dagen omtrent er over nesten før jeg rekker å stå opp. Og fødte ikke jeg en baby for et par uker siden? Nei altså. Den lille babyen min har blitt ei stor jente som forflytter seg helt utmerket rundt på egen hånd, i hver krink og krok i leiligheten. Så akkurat nå dreier hverdagen seg i hovedsak om å krabbe etter Linde Olivia for å sørge for at hun ikke faller å slår hodet i et eller annet når hun driver å reiser seg opp å klatrer på alt som finnes.

8mndlinde

Dagene etter at Linde Olivia ble født er mer givende, innholdsrike og aktive enn noen gang, men jeg får ikke gjort noen ting, haha. Spesielt ikke nå som hun har fått sånn fart i rumpa. Hvordan rekker nybakte mødre å kose seg med lange frokoster og varme dusjer, stelle negler og hår, trene, ha kvalitetstid med kjæresten, møte venner uten barn, lese alle mamma-bøkene, være oppdatert på siste nummer av Foreldre og Barn, lage ordentlig hjemmelagd middag til både stor og liten, vaske hus, og vaske og brette klær? Jeg rekker ikke noe av dette jeg.

olivia8mnd

Kose meg med frokosten har jeg ikke gjort siden før Linde ble født. Dusje rekker jeg stort sett, men det er inn og ut på 12 sekunder. Det teller nesten ikke som en dusj en gang. Stelle negler? Nå har det blitt oktober, og jeg går fortsatt rundt med gørrstygge neglelakkrester fra midten av august. Hår må stort sett være i hestehale, og på grunn av dette har det blitt så slitt og stygt at jeg i alle fall ikke gidder å ha det løst (det som er igjen. Amming = hårtap). Så jeg må kanskje vurdere å klippe meg. Men når skal jeg gjøre det da? Trene gjorde jeg to ganger i september, og nå er jeg hjemme i permisjon. Hvordan skal jeg få det til når jeg begynner å jobbe igjen? Kvalitetstid med kjæresten er lik null, mer eller mindre. En time i måneden kanskje? Haha. Møte venner uten barn har jeg gjort nøyaktig to ganger på åtte måneder, begge gangene etter at prinsessa har sovnet for kvelden. Bokhylla er full av mamma-bøker, men jeg har ikke lest noe særlig mer enn 15 sider i en, og 12 sider i en annen. Middag har jeg vel nesten sluttet å lage, huff. Føler jeg i alle fall. Fryseren er fylt opp av pizzahorn som stort sett er det jeg tar opp, microtiner og serverer om dagen. Variert kosthold sa du? Hah. I morgen kanskje.

smil

Jeg hadde store ambisjoner for denne permisjonstiden. Jeg skulle lese meg godt opp på rollen som «god mor», og jeg skulle lese mange bøker for min egen underholdnings del også. Jeg skulle skrive mange morsomme og interessante artikler som jeg skulle selge til ulike magasiner. Jeg skulle lære meg å strikke, ordentlig, og jeg skulle brodere ting meg navnet til lillemor. Jeg skulle være flink å fylle ut «boken om meg», men akkurat nå vet jeg ikke helt hvor jeg har lagt den en gang. Jeg har ikke fylt ut en eneste side (men jeg har faktisk vært flink til å notere milepæler og andre viktige og morsomme hendelser på mobilen, så jeg er ikke helt håpløs altså). Jeg må kanskje bare innstille meg på at det meste av dette må legges på is til barna har flyttet ut om noen tiår, så får alt annet jeg tilfeldigvis skulle rekke innimellom slagene være en bonus. Mammalivet er altoppslukende, og jeg har til tider med stor frustrasjon vært nødt til å innse at jeg nå kommer til kort på de fleste områder jeg en gang mestret med glans.

kos2

Men så ser det lille smørblide minimenneske mitt opp på meg med de store blå øynene sine og smiler fra øre til øre, før de små hendene som er fulle av middagsrester tar tak i ansiktet mitt og drar det mot seg for å gi meg en stor, snørrete og ordentlig blaut nuss mens hun holder på å le seg ihjel – da kjenner jeg at jeg har det helt perfekt, og at jeg får gjort absolutt alt det som betyr noe i hverdagen – jeg får tonnevis av kvalitetstid med det beste mennesket som finnes i denne verden. Mammalivet er ingenting annet enn givende fra ende til annen, og jeg elsker hver eneste dag jeg er så privilegert å ha sammen med min nydelige og snille datter. *Håper vi vinner i Eurojackpott snart så permisjonen aldri trenger å ta slutt*

– Charlotte

Jeg har alltid vært et skikkelig b-menneske. Jeg liker å sitte oppe litt sent å se på TV (det er jo for det første da alt det som er verdt å se på sendes), og jeg liker å ligge og dra meg om morgenen. Jeg har også alltid vært av de som er ganske avhengig av å få minst åtte timer med søvn for å fungere som normalt, hvis ikke kan jeg bli ganske kjip å være sammen med. Da blir jeg ordentlig morragretten, og det varer som regel hele dagen.

Ei jeg studerte sammen med hadde mildt sagt søvnproblemer, og det var sjelden hun sov mer enn 3-5 timer i løpet av natta, men allikevel var hun alltid sprudlende og smørblid. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi fatte eller forstå hvordan hun klarte det, og hvordan hun kom seg igjennom dagen så bra som hun gjorde. Og der satt jeg å sutret fordi jeg «bare» hadde sovet syv timer. Haha, jeg skulle bare visst. Det skjedde jo ganske ofte at jeg ikke fikk mine åtte timer, og jeg prøvde å oppføre meg pent til tross for dette, men mange ganger satt satt det langt inne altså. Så jeg forsonet meg med at noen mennesker bare trenger mer søvn enn andre, enkelt og greit.

sovn-er-overvurdert2

Da jeg ble mamma i februar var jeg spent på hvordan livet da kom til å bli. Skulle jeg alltid være ei sur megge fordi jeg aldri fikk nok søvn? Jeg var oppriktig redd for dette, men da det ble dags for lite søvn gikk det overraskende mye bedre enn jeg hadde sett for meg. Jeg var heldig de tre første månedene etter at Linde Olivia ble født, da sov hun stort sett hele natten igjennom, og vi stod som regel aldri opp før 10-11 tiden. Så jeg hadde ikke noe å klage på, kan du si. Men så nærmet fire måneder seg, og da er det visst noe som heter utviklingssprang og søvnregressjon. Nettene innebar nå hyppige oppvåkninger, og mer eller mindre konstant nattamming. Dette skulle visst bare være for en periode, men hos oss gikk det aldri ordentlig over, føler jeg. Da mini var omtrentlig seks måneder og det så smått begynte å bli bedre med kun tre-fire oppvåkninger hver natt, smalt det på nytt. Og denne gangen traff det meg ekstremt hardt.

Nå våknet prinsessa gjerne hver bidige halvtime for å spise eller bare for nærhet, og jeg rakk så vidt å sovne igjen før vi var i gang på nytt. Og sånn varte og rakk det i tre uker, mens jeg krysset fingrene hver kveld i håp om at den neste natten skulle bli bedre. Og så kjente jeg to tenner inni munnen til lille. Jeg priset meg overlykkelig, for når tennene kom ordentlig igjennom måtte det vel bli bedre. Tenkte jeg. Nå er lille straks åtte måneder, og det går tregt. I natt gikk det i hovedsak to timer mellom hver oppvåkning, og på det meste tre. Det var en himla bra natt.

Når jeg nå ser tilbake på alle disse månedene med så lite søvn, så skjønner jeg ikke helt hva som har skjedd. Jeg skulle i teorien vært et nervevrak uten like, men alt har jo gått så umåtelig mye bedre enn jeg noen gang kunne forestilt meg. Jeg har selvfølgelig dager hvor jeg sliter mer, har behov for å legge meg tidligere, eller har litt kortere lunte, men i all hovedsak går jeg ikke rundt å tenker at jeg er trøtt. Jeg har så utrolig mye glede i hverdagen min, så mange smil og så mye latter at det er veldig vanskelig å være sur, og med en veldig aktiv baby som sover lite i løpet av dagen har jeg aldri tid til å føle meg sliten. Når jeg våkner etter ei tung natt og bare føler for å sette hele verden på pause, før jeg ser bort i senga ved siden av og ser inn i to digre øyne som da lyser opp av glede og serverer det største smilet du kan tenke deg – da går det ikke an å gjøre noe annet enn å stå opp og gjøre alt for at det perfekte minimennesket skal få en perfekt dag. Hvem trenger vel søvn da?

sovn-er-overvurdert

På bakgrunn av hvordan jeg kjenner meg selv, skjønner jeg fortsatt ikke helt hvordan jeg klarer meg så bra med kun tre-fire timer søvn. Til tross for hvor håpløs man er, kan man visst bli vant til det meste. Ei i barselgruppa mi sa hun hadde lest noe om at mødre utskiller et hormon som gjør at man takler lite søvn bedre enn man ellers ville gjort, og det tror jeg jammen at det må være noe i, for ellers hadde jeg nok aldri i verden klart dette.

– Charlotte

Når man er gravid og går å venter på å føde, mangler det sjelden velmenende tips og råd og forsikringer om både det ene og det andre. Og hormonell som man er, er det lett å tro på alt man hører. Jeg fikk høre at jeg måtte forberede meg på en tung tid rett etter fødsel, men at det ble bedre når jeg var ferdig med barseltårene, for det var vanlig, det var noe alle gikk igjennom.

barselseng

Jeg var altså overbevist om at barseltårer var noe alle fikk. Jeg var forberedt på at jeg skulle komme til å gråte hysterisk av ingenting. Det var jo det alle gjorde. Det var sånn det skulle være. Og dagen for fødsel kom, og den gikk. Dagen etterpå var jeg veldig nyoperert og fryktelig sliten, og jeg felte vel en tåre, men det var fordi jeg som sagt var så nyoperert og så vidt klarte å snu meg i senga, ikke fordi jeg var overhormonell. Så det var ikke den riktig tåren. Det var bokstavlig talt en barseltåre fordi jeg lå i barselseng, men det var ikke barseltåren(e) alle snakker om. Og dag to, tre, fire og fem kom og gikk uten at jeg så noe til disse berømte barseltårene.

Dag seks gråt jeg litt på kvelden. Nå da, var dette barseltårene? Nei, det var ikke de riktige tårene denne gangen heller. Nå var det fordi puppene mine var så såre av amming at de sprakk og begynte å blø, så jeg gråt av fysisk smerte hver gang jeg måtte amme min stakkars lille uskyldige baby fordi jeg hadde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Morgenen etterpå gråt jeg enda mer. Dette måtte da være barseltårer. Jeg hadde jo ingen annen grunn. Men jo, jeg var bare veldig sliten etter en natt uten søvn. På grunn av såre blodpupper måtte jeg håndmelke hele natta. Så det var bare å vente videre på barseltårene. For de måtte jo komme, alle sa jo det.

Linde6

Jeg ventet lenge. Hvorfor kom de ikke? Jeg skulle jo være en god mor? Hvorfor gråt jeg ikke ukontrollert av glede, av hormoner, av sinne, av frustrasjon, av ingenting, sånn som alle andre? Jeg måtte jo være en dårlig mor uten sterke nok følelser for babyen min. Og jeg ventet og ventet. Nå er det snart 7,5 måned siden Linde Olivia ble født, og jeg venter faktisk enda.

Det var ikke før etter seks hele måneder at jeg leste at barseltårer var noe bare de som hadde født vaginalt fikk. Med keisersnitt var det slett ikke vanlig med barseltårer. Når man tenker over det er det jo rimelig logisk, sånn egentlig. Men det er det absolutt ikke for en nybakt førstegangsmor med ammetåke som til stadighet blir spurt om man har hatt noen barseltårer enda. Og det til tross for at de aller fleste da visste at jeg hadde hatt keisersnitt. Men det som likevel overrasker meg mest er helsesøster som var på hjemmebesøk to uker etter fødsel, som var fullstendig klar over situasjonen min, men som spurte om jeg hadde hatt noen barseltårer enda. Da jeg litt skuffet svarte nei, kunne hun forsikre meg om at de sikkert var rett rundt hjørnet, det var helt vanlig. Hun burde så absolutt visst bedre, men der satt hun altså å maste om barseltårer, mens hun egentlig burde informert meg om at jeg ikke måtte tenke på det en gang, fordi det ikke var vanlig for sånne som meg.

Jeg gikk rundt i et halvt år og trodde jeg var en likegyldig og følelsesløs mor som ikke var glad nok i babyen min til å klare å gråte barseltårene som alle andre mødre fikk. Jeg følte meg så mislykket, og begynte å tenke at jeg sikkert ikke var klar for å være mor. Jeg dømte meg selv ganske hardt nedenom og hjem igjen fordi jeg ikke hadde like mye følelser som andre nybakte mødre. Jeg følte jeg ikke klarte å knytte et så sterkt bånd til babyen min som jeg burde, og det er en veldig vond og trist følelse.

Hav10

Heldigvis vet jeg bedre i dag, men jeg skulle så inderlig ønske at noen fortalte meg langt tidligere at det ikke var vanlig etter keisersnitt. Det hadde nok gjort en enorm forskjell for min selvfølelse i alle fall, og ikke minst for mestringsfølelsen i forbindelse med det å være mamma for babyen min i tiden etterpå. Det begrenser seg hvor stor forskjell dette innlegget kan utgjøre, men hvis en eneste annen nybakt keisersnittmor der ute som fortvilet sitter å venter på barseltårene kan føle seg litt bedre etter å ha lest dette, så skal jeg være fornøyd. Og så kanskje det kan være en oppfordring til alle andre som leser det om å ikke legge mer press på hormonelle nybakte mødre enn nødvendig :-)

– Charlotte

I dag droppet Linde og jeg frokost hjemme, og inntok heller en Yogi Tea frokost sammen med min søster Mia på Kolonihagen Frogner. Min baby liker å ligge å dra seg i senga om morgenen, så i dag måtte vi opp litt tidligere enn vi pleier ettersom vi hadde en avtale klokken 09. Men det var verdt det. Maten var kjempegod, og alle matvarene inneholdt matcha, som er hovedingrediensen i den ene høstnyheten til Yogi Tea.

yogi3

frokostyogi

Under frokosten ble høstens to nyheter fra Yogi Tea presentert og servert, og selveste Yogi Tea gründer og yogalærer Sat Hari Singh var også til stede og holdt et motiverende foredrag om mindfullness og yoga. Han snakket også mye om viktigheten av å ha fokus på hva man spiser, da mye av maten vi dytter i oss rett og slett er proppet full av giftstoffer. Dette er ikke akkurat noe jeg tenker over i hverdagen, men er absolutt noe jeg burde ha mer fokus på. Alt jeg spiser påvirker jo også Linde, ettersom hennes primærnæring fortsatt er morsmelk. Yogi Tea fokuserer på de helsemessige fordelene urter har, og har rene og naturlige ingredienser.

yogi4

Jeg har lenge lekt med tanken om å melde meg på barselyoga, slik at jeg kunne ha med meg Linde, men da jeg sjekket det opp for alvor i forrige uke fant jeg ut at jeg var litt i seneste laget kan du si. Det var visst ikke greit lenger når minimenneskene har begynt å krabbe. Linde har krabbet i en uke. Såe, da var det bare å legge yoga på hylla før vi i det hele tatt rakk å komme i gang.

yogi2

Jeg klarer ikke helt å lære meg å like kaffe, så jeg er ei skikkelig tekjerring. Jeg må drikke en te som smaker noe, og veldig mange vanlig gjør jo ikke det, men der er altså Yogi Tea et par skritt foran alle andre. Det er ordentlig kraftige smaker av urter og krydder, så man trenger ikke en halv kopp med sukker for at det skal smake godt. Jeg har alltid vært en sucker for lakris i alle former og fasonger, så det er vel ingen bombe at Yogi Tea Licorice er min favoritt. Noe den forøvrig fortsatt er etter presentasjonen av de to nye i dag, selv om begge de nye var veldig gode, spesielt Green Tea Matcha Lemon.

– Charlotte

I dag følte jeg virkelig at våren for alvor er her. Vi var ute å trillet en tur i ettermiddag / kveld, og ved 18-tiden var det fortsatt 13-14 grader ute. Det var helt utrolig deilig, og nå gleder jeg meg bare enda mer til sommer og ordentlig varm sol. Det skal bli så fint!

bot1

Jeg har gått ganske mye i det siste, med håp om å få på meg bunaden min i dåpen til Linde Olivia om litt under to uker, og det har dermed blitt mye bygåing. I dag kjente jeg at jeg var litt lei av det, så vi tok turen til Botanisk Hage for å trille. Det er jo ikke så mye å se på der enda, men det var veldig deilig med litt friskere omgivelser.

bot2

bot3

bot5

bot8

bot7

Lille er veldig glad i vogna si, og sover godt oppi der. Men hun er også ei lita frøken med sterke meninger til tross for sine drøye 9 uker her i verden. Så når hun er ferdig med å sove og bestemmer seg for at hun ikke vil ligge lenger, da er det ingenting annet som nytter enn å rette opp ryggen så hun får se og følge med. Da blir hun blid som ei sol igjen med en gang.

Tur1

Nå sover lille, så da skal vi sette oss ned å planlegge litt mer dåp. Det er virkelig mye som skal gjøres og mye som skal være i orden, og nå som det nærmere seg kjenner jeg at jeg begynner å stresse litt i overkant mye. Det er faktisk litt skummelt å skulle arrangere noe så stort for første gang. Vi blir hele 40 stykker (litt galskap), så det blir ikke akkurat noe lite, intimt familieselskap. Men jeg tror det blir veldig bra, og jeg tror også at Linde Olivia hadde vært fornøyd hadde hun skjønt noe av det, men hun kunne vel ikke brydd seg mindre. Men hyggelig å se tilbake på senere da :)

Ha en fin kveld! :)

– Charlotte

Det er helt utrolig at det allerede er åtte uker siden mitt lille hjerte og min største stolthet ble født. To måneder. Hvor har tiden blitt av?

linde o.12

Vi har fått verdens snilleste baby som sover stort sett hele natten. Ja, altså, i natt sov hun 7,5 timer sammenhengende. For en åtte uker gammel baby er vel det kanskje litt i lengste laget, og jeg burde vel kanskje ha vekket henne for å gi henne mat? Men sannheten er at når hun sover om natten, så sover jeg, og jeg har generelt litt problemer med å skulle vekke en sovende baby. Man gjør liksom ikke det. Gjør dere? Eller, jeg måtte gjøre det midt på dagen i går da vi skulle ut å rekke en avtale, og da ble hun kjempesint på meg. Satte i et vræl uten like før hun i det hele tatt hadde åpnet øynene for å si at «sånt gjør du ikke, mamma». Hun begynner å bli en bestemt ung dame, med kraftig røst, så etter å ha vekket henne en gang nå har jeg lært at det gjør jeg ikke igjen. Hun er generelt en veldig rolig, fornøyd og blid baby, og gråter veldig sjeldent, så når hun først gråter og det verken er fordi hun er sulten, sliten/trøtt eller trenger å bytte bleie – ja, da blir jeg litt redd. Hun har vel kanskje arvet mitt temperament da. Å bli vekket før jeg selv er klar er det verste jeg vet, og tydeligvis det verste hun vet også. Godt å se hun har fått noe fra meg da, for utseendemessig er hun som snytt ut av nesa på faren sin.

Linde 3 uker

Når det kommer til hverdagen så klarer jeg ikke å fatte og forstå hvor dagene blir av. Jeg føler at vi står opp i det ene øyeblikket, og legger oss i det neste. Som sagt har vi en veldig snill og tålmodig baby, men likevel føler jeg at jeg aldri rekker å gjøre noen verdens ting. Det har vært dager jeg ikke har rukket å dusje, eller spise frokost før klokken 19. Hun har alltid vært veldig kontaktsøkende, og vil gjerne være med på alt og være inntil meg, og det er nok det som gjør at jeg ikke får gjort så mye annet, selv om hun ikke akkurat er krevende og vanskelig på andre måter. Så vi jobber fortsatt med å få kabalen til å gå opp hva gjelder husarbeid, men føler at vi begynner å få på plass en del gode rutiner. Vi har lært henne å kjenne og får stadig større forståelse for behovene hennes, så det blir nok bare lettere og letter for hver uke fremover nå. Nå har hun jo blitt så stor at jeg bare tar henne med meg i dusjen om hun ikke vil ligge alene, så dusjingen har vi i alle fall funnet en fin løsning på. Og så er det jo veldig koselig da. Hun elsker det i alle fall, både dusj og bad, så det blir nok å melde oss på babysvømming etter hvert.

Linde smiler

Nå begynner hun å bli såpass tilstedeværende at det er litt mer «sosialt» selskap i henne også. Hun kan prate som en foss innimellom og smiler fra øre til øre når hun blir snakket til. Nå som det er bevisste smil og ikke bare grimaser i søvne som det var det første 3-4 ukene, er det veldig koselig. Det blir fort dagens høydepunkt når hun prater, og smiler når jeg prater tilbake. Linde Olivia gjør meg veldig lykkelig.

Les mer »

Først av alt vil jeg gjerne gratulere alle mødre der ute med morsdagen. I år var denne dagen ekstra spesiell for min del siden jeg nettopp har blitt mor selv. Jeg kan ikke skryte på meg å ha lange erfaringen som mor, men det var veldig stas likevel, og jeg kan se for meg at det bare blir større og større for hvert år.

Morsdag1

Siden morsdag og valentinsdagen falt på samme dag i år fikk jeg godt med oppmerksomhet fra både storehjertet og lillehjertet, og var så heldig å bli vekket til fantastisk frokost på sengen av mine to med både gaver og blomster. 

morsdag2

morsdag3

Etter frokost og stell bestemte vi oss for at det var på tide med en skikkelig trilletur i det fine solværet. Selv om det var litt kaldt var det deilig og friskt, og jeg fikk ordentlig vårfølelse. Nå håper jeg bare at vi kan være ferdige med de verste minusgradene snart, selv om jeg innser at det kanskje kan være for mye å håpe på, vi er jo tross alt bare i midten av februar.

morsdag10

morsdag11

morsdag12

Siden vi har en 10 dager gammel baby var det ikke akkurat aktuelt med noen valentinsdate ute i år, så vi gjorde heller litt stas på oss selv med en litt romantisk middag hjemme. Siden det er en del jeg ikke har kunnet spise i løpet av graviditeten og som jeg har savnet veldig, ble middagen rett og slett til nei-mat som nå har blitt ja-mat igjen.

morsdag9

Håper alle har hatt en kjempefin dag <3

– Charlotte

Linde8

Nå har vi vært en veldig lykkelig liten familie på tre i litt over en uke. Vår lille prinsesse Linde Olivia bestemte seg for å komme til verden torsdag 04 februar klokken 23.43, et drøyt kvarter før termin, så punktlig kan vi kalle henne allerede. Med sine 52 cm og 3650 gram var hun selvfølgelig helt perfekt, og vi er så stolte.

Linde1

Fødselen gikk fint etter omstendighetene, til tross for litt mange uforutsette utfordringer underveis, men alle har det veldig bra og vi er så utrolige lykkelige og forelsket. Vi nyter hver dag sammen med det nye midtpunktet i livet vårt, som er en helt fantastisk snill og tålmodig baby. Vi føler oss så utrolig heldige.

Linde3

Vi fikk reise hjem fra sykehuset mandag 08 februar. Hentesettet vi i utgangspunktet hadde pakket med var dessverre for stort, men vi var så heldige at ei venninne av meg som var innom på barselbesøk hadde strikket en annet sett som passet perfekt.

Linde7

Linde6

– Charlotte

Etter at jeg gikk ut i permisjon har det blitt til at alle dager føles som de samme, det er liksom ikke noe forskjell på hverdag og helg lenger. Det er jo i og for seg litt synd for jeg pleide å verdsette helgefølelsen veldig høyt. Nå er det visst nok helg igjen, så jeg skal forsøke å fylle de neste dagene med litt annet innhold enn resten av uken og gjøre det jeg kan for fortsatt å beholde litt helgefølelse.

Jeg tenkte at friske blomster da var en fin ting å starte helgen med, og hva passet vel bedre enn en stor bukett med fargerike tulipaner da, siden det tross alt er tulipanenes dag mener jeg. Den markeres alltid den andre fredagen i januar, og er begynnelsen på tulipansesongen. Tulipaner symboliserer fantasi og drømmer, og en frisk bukett bringer mildt sagt våren inn i stua. Det kan i alle fall jeg trenge litt av nå, da jeg begynner å bli litt lei av å se at det bare snør enda mer hver eneste gang jeg ser ut vinduet, eller beveger meg ut døra.

TULIPS

I kveld er Andreas ute på vift i bursdagsselskap, så jeg har leiligheten for meg selv. Det blir ikke akkurat hæla i taket kan du si, men heller beina godt plantet i sofaen, og en helaften med Downton Abbey. Så da gjenstår det bare å ønske alle god helg da :)

– Charlotte

God mandag! Håper alle har hatt ei fin helg, og at dere er klare for ei ny uke. Det er i alle fall jeg! Da vi startet på 2016 bestemte jeg meg for å kutte ut alt av brus og godteri. Det aller beste hadde vært om jeg klarte å holde meg ut hele året, men det første målet er i alle fall frem til sommeren. Jula har vært så stappfull av søtsaker og tung mat, at det er en fryd å kunne legge den bak seg nå til fordel for lettere og sunnere alternativer, og da er min absolutte favoritt en god hjemmelaget smoothie. Akkurat nå er dette nummer én. Den er så himla god, så det ble smoothie til både frokost og lunch i dag.

smoothie123

Denne mengden med ingredienser gir jo en ganske stor porsjon smoothie, omtrentlig fire slike glass som på bildet. Så enten kan man lage mye og oppbevare i kjøleskapet (som jeg foretrekker), ellers kan man bare redusere mengdene.

Jeg sover så utrolig dårlig om nettene nå, så det blir fort til at jeg blir liggende en del lenger enn klokken 08 kan du si, så jeg er litt sent ute i dag, men nå skal jeg gjøre en innsats for å komme skikkelig i gang med dagen. Målet for uken er å delta på en eller annen form for gravid-gruppetrening, så nå skal jeg undersøke litt hva SATS i Oslo har å tilby. Ønsker alle ei fin uke :)

– Charlotte

God lørdag! Denne helgen kunne ikke kommet på et mer perfekt tidspunkt! En helg er alltid veldig velkommen hos meg, men denne omfavner jeg litt ekstra. Denne uken har vært litt tung, jeg har sovet så forferdelig dårlig og da fører det til redusert energi på dagtid også, for jeg er en sånn person som er veldig avhengig av nok søvn for i det hele tatt å fungere i hverdagen. Og da sjefen min kommenterte at det så ut som om kroppen min var helt tappet for energi i går, skjønte jeg at det var på tide med helg.

Vi hadde derimot litt planer for fredagen. For det første var det jo Black Friday med mengder av tilbud, så vi benyttet sjansen til å få i land noen julegaver. Nå kan vi krysse hele fire stykker av lista, bare resten igjen! Vi er i det minste i gang da, hehe, og det er ikke verst til å være oss. På kvelden hadde vi en date på Latter med Raske Menn, som var veldig vellykket. Det er deilig å komme seg litt ut å gjøre andre ting mens vi enda kan. Neste år blir det ikke akkurat like enkelt med datekvelder uten at det er nøye planlagt, så vi skal prøve å få litt ekstra «oss-tid» disse siste ukene før hverdagen endrer seg :-)

__________________________________________________________________________________________________

Tilbake til overskriften: denne måneden er jeg med i en liten reportasje i siste utgave av BabyDrøm, hvor jeg snakker litt om hva jeg gleder meg mest til etter fødselen :-) Da reportasjen ble gjort var jeg 25 uker på vei, så det er en liten stund siden. I morgen begynner jeg på uke 32 allerede, så nå nærmer det seg virkelig!

Babydrøm1

babydrøm3

babydrøm2

God helg til alle <3

– Charlotte

God torsdag! For noen uker siden prøvde vi oss jo på Adams Matkasse, og nå er vi snart ferdig med nok en levering. Denne gangen hadde vi kassen rett og slett fordi jeg helt ærlig glemte å avbestille den, haha. Det ble originalkassen igjen, som vi også hadde første gangen. Denne skulle visst nok være for de som ønsket å utfordre seg selv litt på kjøkkenet, men jeg synes oppskriftene var overraskende enkle og raske og lage, så vi fortsetter nok med denne.

Vi var i utgangspunktet veldig fornøyde med matkassen, og det beste av alt var at vi hver dag hadde en plan for middagen, og at jeg slapp å vri hjernen rundt for å finne på noe. Det har nemlig lett for å bli de samme 10 middagene gang etter gang, men nå fikk vi nye retter hver dag.

Adams matkasse collage

Når det er sagt synes jeg at et par av rettene var litt kjedelige. Jeg har aldri vært noe spesielt glad i nudler, og har egentlig aldri hatt dette som en del av mitt kosthold, så denne retten falt ikke helt i smak hos meg. I tillegg synes jeg salaten den første uken var veldig kjedelig, så den tilsatte jeg en del ekstra ingredienser som jeg hadde liggende.

Til slutt var det ikke alle oppskriftene som virket riktig, noen blandingsforhold ble helt feil og jeg måtte tilpasse litt underveis. Dette mener jeg burde være mer på plass i en slik ferdig matkasse. Men totalt sett er vi begge veldig fornøyde altså. De ulike rettene var dog langt mer spennende denne uken, så jeg er veldig fornøyd etter matkasse nummer to :-)

– Charlotte

I vår hverdag er det i all hovedsak jeg som står for dagligvarehandlingen. Jeg slutter ofte på jobb opp mot en til tre timer før Andreas, så da blir det naturlig at jeg handler på vei hjem og lager middag til han kommer hjem. Det har gått veldig fint det altså, men det blir jo en del tunge ting mange ganger, og nå som jeg bare blir mer og mer gravid skal jeg jo helst ikke løfte så veldig tungt de neste månedene. Så denne uken har vi valgt å prøve Adams Matkasse for å se om det kan være noe for oss.

Adams matkasse2

Vi har valgt originalkassen i første omgang. Denne er kåret til folkets favoritt, og det lover jo godt. Denne kassen er utviklet for de som har litt mer tid i hverdagen, og som ønsker inspirerende og utfordrende middagsretter.

Adams matkasse1

adams matkasse5

adams matkasse4

Adams matkasse blir levert rett på døra, men den kom ganske sent i dag, og ettersom tidsvinduet for levering er mellom 16 og 22 valgte vi å ha annen middag i boks i dag. Nå skal vi derimot spise nystekte boller til kvelds. Nam! Er man gravid, så er man gravid. Ønsker alle ei fin uke :-)

– Charlotte

Jeg føler tiden er inne for å dele en liten sak med dere. Andreas og jeg skal nemlig bli foreldre. Jeg skal bli mamma. Jeg har smakt en del på akkurat det ordet i det siste, og det høres så rart ut. Jeg freaker litt ut bare ved tanken på å skulle bli mamma, men ååå som jeg gleder meg! Jeg er allerede fire måneder på vei, altså godt i gang med andre trimester, så hvis alt går som det skal får vi en liten prins eller prinsesse i overgangen januar/februar <3

gravid

Dette har altså vært en veldig spesiell sommer. Blant annet har det florert med fuktige begivenheter som sommerfester og bursdager som jeg har måttet finne på både den ene og den andre unnskyldningen for ikke å drikke eller bli med ut. Det krevde sitt, men det gikk fint. Og så har jeg stort sett beholdt klærne på, og unngått å vise meg i bikini så ingen skulle se den lille «bulen» (som helt sikkert var usynlig, men som jeg merket veldig godt selv).

Nå som vi har kommet så langt er det veldig deilig å endelig kunne dele det. En slik gledelig sak er jo ikke akkurat noe man ønsker å skjule, så det har vært mange lange måneder siden vi fikk en positiv test. Jeg hadde jo mest lyst til å bare rope det ut til alle jeg møtte, både kjente og ukjente, men i frykt for at noe skulle gå galt valgte vi å vente til nærmere 12 uker før vi fortalte det til familie og venner. Og så ville vi gjerne på en tidlig ultralyd først for å høre at det virkelig var noe der. Og det var det <3

Så nå gjør vi ikke stort annet enn å glede oss, og har så smått startet forberedelsene. Vi vet stort sett hva vi ønsker av de store tingene, men venter fortsatt litt med å kjøpe. Og så gjenstår det jo å se hvilken farge som skal komme til å prege babygarderoben da. Vi skal på ultralyd i begynnelsen av september, så det blir veldig spennende!

– Charlotte