Jeg har alltid satt pris på hjemmestrikk, og blir overlykkelig hver gang jeg får hjemmestrikkede ullsokker. Det finnes jo ikke noe bedre. Da jeg ble gravid bestemte jeg meg for at jeg skulle lære meg å strikke jeg også, slik at jeg kunne strikke noe til mageboeren. Men jeg hadde jo ikke peiling.

Ikke hadde jeg peiling på at det alpakkagarnet jeg kjøpte på Nille ikke er egnet for en nyfødt baby (les: klør). Ikke hadde jeg peiling på at det skal være en sammenheng mellom tykkelse på garn og tykkelse på pinner (I know, noob). Og ikke hadde jeg peiling på hvordan man strikket vrang. Så jeg strikket et ubrukelig pledd, rett hele veien, og det var skikkelig kjedelig. Og så lenge varte strikkeinteressen, jeg ble ikke en gang ferdig med pleddet før Linde ble født.

Dette er ei knutelue fra KlompeLompe.

Men i løpet av sitt første år har Linde fått så ubegripelig mye flotte hjemmestrikka klær, at jeg i jula på nytt bestemte meg for at nå skal jeg også klare dette. Så nå har jeg lært meg litt mer, og forstår litt mer av språket, og er på vei i alle fall. Så jeg har gått fra å måtte google hvordan man strikker vrang for tre måneder siden, til å ha strikket en, to, tre, fire, og fem ganske fine luer om jeg skal si det selv. Ja, som dere skjønner, det går i luer. Det har vært enkelt å starte med, og så går det fort så man rekker ikke å bli lei, haha.

Dette er ei pilotlue fra KlompeLompe.

Nå har jeg altså strikket luer til familie og venner, så nå tenker jeg å prøve meg på noe annet. Ei bukse kanskje. Det er i alle fall helt vanvittig mange flotte, og relativt enkle oppskrifter fra KlompeLompe som jeg tenker å prøve meg på etter hvert. Linde må jo ha en solid strikkagarderobe til hun begynner i barnehagen :-)

– Charlotte