Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for februar 2017

Den 04. februar 2016 begynte livet. Linde ble født, og vi bega oss ut på en helt ukjent vei uten kart og kompass mot en helt ny fremtid. For et år, og for en reise dette har vært. Tenk at et år kan gå så fort. Jeg klarer ikke helt å forstå at alt som har skjedd, faktisk har skjedd på ekte. Jeg tenker fortsatt at det er surrealistisk at jeg er mamma, at jeg har hatt en baby, og at jeg nå har et småbarn i hus.

Å være forelder er så mye mer givende enn jeg noen gang kunne forestilt meg, samtidig som det er ordentlig skummelt. Man har jo ikke peiling på hva man driver med, man blir bare kastet inn i sine nye roller som det er helt totalt umulig å forberede seg på. Og så gjør det skikkelig, skikkelig vondt å være mamma (og helt sikkert pappa). Jeg er livredd for at hun kanskje kommer til å skade seg, eller bli såret, og at jeg ikke alltid kan være der å beskytte den uskyldige lille babyen min. Glem våkenetter, omgangssyke, og noen andre sitt snørr i munnen din. Det er dette som er det aller verste ved å være forelder – frykten for at det skal skje noe. Noe bitte lite som at hun klemmer fingeren sin og jeg ikke er der for å blåse på, eller noe alvorlig som at noen skader henne, eller at hun blir ordentlig syk. Frykten er der. Hver dag hele året.

Heldigvis overskygger de fantastiske tingene ved å ha barn de negative. For litt over ett år siden visste jeg ikke hva det ville si å ha barn, og i dag vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten den lille solstrålen min.  Jeg har lært så vanvittig mye, og jeg har blitt et bedre menneske på grunn av henne. Det kan ikke beskrives med ord hvor mye glede og lykke man kan føle av å bli forelder. Det må bare oppleves. Jada, jada. Klisjé og alt det der, men det er en grunn til det altså, jeg lover!

Jeg synes det var litt vemodig at Linde bikket ett år. Litt trist egentlig, for det ble liksom et tydelig skille mellom baby og småbarn. Det har jeg gruet meg så lenge til, og utsatt så godt jeg kan. Jeg drøyde helt til for et par uker siden før jeg byttet fra dypvogn til sportvogn for å holde lengst mulig på babyfølelsen, haha. Nå har jo vogna vår en av de lengste dypbagene på markedet, så det gikk helt fint, men når hun hadde fylt ett år og gikk helt på egenhånd var det dags for å bytte. Og nå er jeg veldig klar for å ta fatt på det neste året med Linde. Det er så utrolig mye spennende som skjer i denne perioden. Personligheten er virkelig i ferd med å komme frem, hun er så blid, omsorgsfull og morsom, hun går, hun lærer nye ting hver dag, og hun lærer meg nye ting hver dag. Minimennsket mitt blomstrer, og jeg er så stolt over at jeg har skapt noe så fantastisk.

Lørdag 04. februar 2017 var det dags for ettårs-feiring. Jeg synes det er veldig gøy å planlegge slike tilstelninger, og var godt i gang med nettopp planleggingen allerede lenge før jul. Ikke at det var så mye som skulle planlegges, da vi i hovedsak brukte det samme vi gjorde i dåpen, men jeg ville være ute i god tid, for er det en ting jeg har lært det siste året så er det at stress og baby ikke passer sammen. Overhodet. Selv om bursdagen var litt over the top, tenker jeg at det er helt greit. Det er noe spesielt med den aller første bursdagen, og jeg regner med det blir et begrenset antall bursdager hvor jeg får frie tøyler til å arrangere slik som jeg vil. Allerede til neste år (i alle fall om to år) har hun nok langt sterkere preferanser som helt sikkert kommer til å styre ønsker for bursdagen.

Vi serverte en enkel lunch, trodde vi i alle fall, men det var jo enorme mengder mat igjen, så det ble både frokost og middag dagen etterpå også.

I min familie er det tradisjon at bursdagsbarnet får ei egen kake på ettårs-dagen til å spise å grise med, men det ble altså ingen suksess her i gården. Vi har ei skikkelig byjente som syntes at krem på fingrene var noe skikkelig dritt, så hun ville ikke røre den en gang, plukket bare av noe av frukten, haha. Så hun koste seg med frukten sin hun da, mens vi andre mesket oss med deilige kaker.

Hovedkaka var ei deilig sjokoladekake med sjokolademousse, laget av flinkeste MyBakery – Jessheim. Marsipankaka var ei vanlig bløtekake som farmoren til Linde var så snill å bestille. Pavlovaen var det far selv som stod for, imponerende. 

Linde var så utrolig heldig å få så mange fine gaver som hun kommer til å ha stor glede av. Og de aller fineste gavene synes jeg nok var alle de flotte hjemmestrikka klærne hun fikk. Jeg synes det er så fantastisk fint med strikk, og skulle gjerne ha kledd henne opp i bare det hele året. Jeg har til og med begynt å strikke selv, men jeg har nok et stykke igjen før jeg en gang kan tenke tanken på å produsere noe så flott. Men jeg har begynt på en mini-Skappelgenser da, så får vi se hvordan det går :-)

– Charlotte

Når jeg tenker tilbake på året som gikk, må jeg nesten klype meg litt i armen for å forstå at alt det fine som skjedde, faktisk er på ekte. 2016 er det året som hittil har vært det største, beste og mest givende på alle mulige måter, så jeg tenkte en liten oppsummering var hyggelig selv om den kanskje kommer litt i seneste laget etter normen.

Januar
_________________________________________________________________________________________

Dette ble en måned preget av mye venting. Jeg var sprenggravid, stor og tung, og veldig, veldig lei. Disse fire ukene var de lengste ukene i mitt liv, og det virket som de aldri skulle ta slutt. Å få møte den lille etterlengtede datteren vår virket nesten fjernere enn noen gang. Utover dette var det virkelig ikke mye som skjedde, jeg hadde ikke overskudd og ville helst bare ligge rett ut på sofaen hele dagen. Jeg pløyde meg vel igjennom hele Downton Abbey i løpet av disse ukene, mens jeg satt i sofaen å strøk og brettet babyklær og gjorde klesskapet klart.  Og så vasket jeg vel huset et par ganger i uka, hadde et enormt behov for å ha det rent og ryddig til enhver tid.

Februar
___________________________________________________________________________________________

04. februar 2016 var den dagen hvor Andreas og jeg opplevde kanskje det største noen mennesker kan oppleve, vi ble foreldre sammen. Vi fikk ei nydelig, velskapt og helt perfekt lita jente som har fylt livene våre med så mye glede og lykke at det er vanskelig å forestille seg at noe noen gang skal kunne toppe denne dagen.

Vi var på nyfødtfotografering og fikk med oss en haug av nydelige bilder hjem igjen. Vi var i studio i tre timer, og Linde sov seg gjennom hele fotoseansen foruten om en liten amming. Og så avsluttet hun det hele med å tisse på pappaen sin da vi tok de aller siste bildene uten bleie, haha.

Jeg hadde min første morsdag, og jeg laget en hyggelig Valentine´s middag for Andreas og meg.

Mars
_______________________________________________________________________________________________

Vi ble lei av å være hjemme, så vi reiste på langhelg til min familie i Trondheim. Dette ble deres første møte med barnebarnet, så det var veldig hyggelig. Etter et par dager hjemme igjen, kjedet vi oss på nytt, så vi reiste til Trondheim igjen. Dette høres bare rotete ut, hehe, men vi måtte hjem da Linde hadde 6-ukerskontroll på helsestasjonen og skulle få vaksine, derav så mye frem og tilbake.

Resten av måneden brukte vi mye tid på å trille turer og bare være hjemme og slappe av og kose oss.

April
__________________________________________________________________________________________

Det begynte endelig å bli vår i lufta, og vi var mye ute å trillet. Jeg gikk en del opp til Sognsvann og rundt, vi var i Frognerparken, og  Botanisk Hage, i tillegg til alt for mye trasking i bygater.

Ellers var denne måneden i stor grad preget av planlegging, og den 24.04 avholdt vi dåp i Ski Kirke for vår lille Linde Olivia. Dagen ble akkurat som jeg hadde sett for meg, og det var så hyggelig.

Mai
________________________________________________________________________________________________

I mai var det ikke så veldig mye spesielt som skjedde, men vi feiret vår første 17. mai med baby. Vi var sammen med foreldrene til Andreas i Ski. Linde var jo bare 3,5 måned så hun forstod nok ikke så mye av det som skjedde rundt henne, men vi syntes det var hyggelig :-)

Juni
______________________________________________________________________________________________

Andreas sin beste venn giftet seg, så vi reiste til Stavanger for å feire den store dagen med brudeparet. Linde var are fire måneder og jeg fullammet, så det var helt uaktuelt å reise fra henne så lenge, så foreldrene til Andreas var så snille å bli med oss så de var barnevakt under bryllupet.

Senere reiste vi til Sverige for å besøke noen fine mennesker. Dette ble Linde sin første lange biltur, men det gikk overraskende bra. Hun er nemlig ikke så vant til å kjøre bil, så det er egentlig noe hun ikke er så veldig glad i, og det har bare blitt verre ettersom tiden har gått.

Juli
_______________________________________________________________________________________________

Med juli kom virkelig sommeren, og vi tilbragte mange dager i parken. Vi satte oss til i skyggen, og Linde hadde med seg UV-teltet sitt. Det ble mange middager bestående av grillmat, i all hovedsak pølser.

August
_______________________________________________________________________________________________

Vi reiste på vår første ordentlige feire. Turen gikk til Kreta, og vi hadde ei kjempefin uke. Linde var til og med så heldig at bestemor og bestefar dukket opp, så da ble det en real familieferie.

 

September
_________________________________________________________________________________________

I september var det ikke noe spesielt store ting som skjedde. Vi begynte å gå en del i åpen barnehage, og av den grunn var vi mye syke. Den ene avlastet den andre med sykdom, så vi rakk ikke å gjøre så veldig mye utenom. Men vi kom ordentlig i gang med fast føde, og Linde fikk smake på veldig mye for første gang.

Oktober
______________________________________________________________________________________

Med oktober kom den sure høsten, men vi var flinke til å komme oss ut likevel. I en liten leilighet merker man spesielt hvor viktig det er å komme seg ut for å få frisk luft, helst hver dag. Linde elsket å krabbe rundt blant alle bladene som hadde fått så fine farger.

November
______________________________________________________________________________________

Andreas hadde bursdag og fylte 25 år, og vi var på babyfotografering. Linde var nå 9 måneder, og ettersom hun hadde begynt å krabbe fikk vi noen utfordringer under fotoseansen da hun ikke hadde de helt store planene om å sitte så mye stille, haha.

November var også måneden hvor jeg virkelig fikk prøvd meg som fotograf, da årets julekortbilder skulle tas, og jeg må innrømme at jeg er grisefornøyd med resultatet.

Desember
________________________________________________________________________________________

I desember oppdaget vi Eventyrfabrikken, så etter dette har vi hatt hyppige besøk dit for å leke. Linde storkoser seg like mye hver gang, og siden hun ikke er i barnehage er det viktig for henne å få sosialiseres med andre barn også.

Jeg hadde bursdag og fylte 25 år, og i tillegg startet nedtellingen til jul for fullt. Vi gledet oss så vanvittig mye til å reise nordover for å feire jul med familien i Trondheim, og den 15. desember satte vi oss på flyet. Vi feiret bursdagen til bestemor som fylte hele 82 år, og Linde var på sin første aketur.

Tradisjonen tro bakte vi pepperkaker og pyntet juletre lille julaften. Og på julaften spiste vi en utrolig god julemiddag med ribbe og alt som hører med sammen med storfamilien, og koste oss med gaveåpning på kvelden. Det ble mange inntrykk for en liten kropp, så hun sovnet så lett som hun aldri har gjort. 


Vi reiste hjem til Oslo, eller nærmere bestemt Ski, for å avslutte året og tilbragte kvelden sammen med familien til Andreas.

Igjen, dette har uten tvil vært det beste året noen sinne, så nå gjenstår det bare å se hva 2017 har å by på. Det har allerede vært en fin start med en verdig bursdagsfeiring av den lille ettåringer vår, mer om det kommer senere :-) Ønsker alle et fantastisk 2017!

– Charlotte