Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for september 2016

zara-baby1

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har handlet mer til lillemor på Zara før? Det er jo minst like billig som H&M, Cubus og KapAhl, og kvaliteten er langt bedre. Stoffene de bruker synes å tåle mer, og formene er veldig annerledes enn i de andre kjedebutikkene.

zara-baby2Denne jakken skulle jeg kjøpt i alle størrelser, den er jo til å spise opp!

I de fleste andre småbarnsavdelinger skal alt være så innmari rosa, lilla og sukkersøtt, eller blått, grønt, rått og tøft, og det begynner jeg å bli litt lei av. Zara derimot, har i hovedsak mer nøytrale og naturlige farger som jeg synes er mye finere.

zara-baby21

zara30

Jeg kan jo være ei skikkelig jentejente selv og like å pynte meg med fine plagg innimellom, og jeg liker å pynte lillemor også, så lenge det fungerer praktisk for henne. Men et plagg trenger slett ikke være knall rosa for at det skal være jentete og søtt. Jeg er veldig glad i de duse og gammelrosa fargene også, og synes i grunnen at det er mye finere en knallfargene.

zara-baby20

Jeg fant så mye fint på Zara i forrige uke som jeg gleder meg til å kle prinsessa opp i etter hvert, men jeg kjøpte i ganske store størrelser så disse passer nok ikke før nærmere jul, men tenk så fin hun blir da! Og når vi først snakker om størrelser, så er Zara veldig små i barneklær. Vi må gå opp minst en fra det vi ellers bruker på Linde. Bare et lite tips til andre som eventuelt vurderer å kjøpe eller bestille noe derfra, så dere slipper å måtte gjøre som meg – å bytte hvert eneste plagg, haha.

zara-baby10

– Charlotte

Jeg har alltid vært et skikkelig b-menneske. Jeg liker å sitte oppe litt sent å se på TV (det er jo for det første da alt det som er verdt å se på sendes), og jeg liker å ligge og dra meg om morgenen. Jeg har også alltid vært av de som er ganske avhengig av å få minst åtte timer med søvn for å fungere som normalt, hvis ikke kan jeg bli ganske kjip å være sammen med. Da blir jeg ordentlig morragretten, og det varer som regel hele dagen.

Ei jeg studerte sammen med hadde mildt sagt søvnproblemer, og det var sjelden hun sov mer enn 3-5 timer i løpet av natta, men allikevel var hun alltid sprudlende og smørblid. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi fatte eller forstå hvordan hun klarte det, og hvordan hun kom seg igjennom dagen så bra som hun gjorde. Og der satt jeg å sutret fordi jeg «bare» hadde sovet syv timer. Haha, jeg skulle bare visst. Det skjedde jo ganske ofte at jeg ikke fikk mine åtte timer, og jeg prøvde å oppføre meg pent til tross for dette, men mange ganger satt satt det langt inne altså. Så jeg forsonet meg med at noen mennesker bare trenger mer søvn enn andre, enkelt og greit.

sovn-er-overvurdert2

Da jeg ble mamma i februar var jeg spent på hvordan livet da kom til å bli. Skulle jeg alltid være ei sur megge fordi jeg aldri fikk nok søvn? Jeg var oppriktig redd for dette, men da det ble dags for lite søvn gikk det overraskende mye bedre enn jeg hadde sett for meg. Jeg var heldig de tre første månedene etter at Linde Olivia ble født, da sov hun stort sett hele natten igjennom, og vi stod som regel aldri opp før 10-11 tiden. Så jeg hadde ikke noe å klage på, kan du si. Men så nærmet fire måneder seg, og da er det visst noe som heter utviklingssprang og søvnregressjon. Nettene innebar nå hyppige oppvåkninger, og mer eller mindre konstant nattamming. Dette skulle visst bare være for en periode, men hos oss gikk det aldri ordentlig over, føler jeg. Da mini var omtrentlig seks måneder og det så smått begynte å bli bedre med kun tre-fire oppvåkninger hver natt, smalt det på nytt. Og denne gangen traff det meg ekstremt hardt.

Nå våknet prinsessa gjerne hver bidige halvtime for å spise eller bare for nærhet, og jeg rakk så vidt å sovne igjen før vi var i gang på nytt. Og sånn varte og rakk det i tre uker, mens jeg krysset fingrene hver kveld i håp om at den neste natten skulle bli bedre. Og så kjente jeg to tenner inni munnen til lille. Jeg priset meg overlykkelig, for når tennene kom ordentlig igjennom måtte det vel bli bedre. Tenkte jeg. Nå er lille straks åtte måneder, og det går tregt. I natt gikk det i hovedsak to timer mellom hver oppvåkning, og på det meste tre. Det var en himla bra natt.

Når jeg nå ser tilbake på alle disse månedene med så lite søvn, så skjønner jeg ikke helt hva som har skjedd. Jeg skulle i teorien vært et nervevrak uten like, men alt har jo gått så umåtelig mye bedre enn jeg noen gang kunne forestilt meg. Jeg har selvfølgelig dager hvor jeg sliter mer, har behov for å legge meg tidligere, eller har litt kortere lunte, men i all hovedsak går jeg ikke rundt å tenker at jeg er trøtt. Jeg har så utrolig mye glede i hverdagen min, så mange smil og så mye latter at det er veldig vanskelig å være sur, og med en veldig aktiv baby som sover lite i løpet av dagen har jeg aldri tid til å føle meg sliten. Når jeg våkner etter ei tung natt og bare føler for å sette hele verden på pause, før jeg ser bort i senga ved siden av og ser inn i to digre øyne som da lyser opp av glede og serverer det største smilet du kan tenke deg – da går det ikke an å gjøre noe annet enn å stå opp og gjøre alt for at det perfekte minimennesket skal få en perfekt dag. Hvem trenger vel søvn da?

sovn-er-overvurdert

På bakgrunn av hvordan jeg kjenner meg selv, skjønner jeg fortsatt ikke helt hvordan jeg klarer meg så bra med kun tre-fire timer søvn. Til tross for hvor håpløs man er, kan man visst bli vant til det meste. Ei i barselgruppa mi sa hun hadde lest noe om at mødre utskiller et hormon som gjør at man takler lite søvn bedre enn man ellers ville gjort, og det tror jeg jammen at det må være noe i, for ellers hadde jeg nok aldri i verden klart dette.

– Charlotte

September har virkelig vært snill og gitt oss en forlengelse av sommeren, men nå som oktober er like rundt hjørnet merkes det godt at lufta er skarpere og onkel høst snart banker på for alvor. Så da er det på tide å rote frem litt tykkere jakker og skjerf (for de som har det). Jeg kom nemlig på at jeg egentlig ikke har noen god høstjakke. I fjor begynte jeg jo å bli ganske gravid da høsten meldte seg, så det var ikke så mye som passet over den stadig voksende magen. Derfor tenkte jeg at jeg skulle unne meg en ny jakke nå, men det er ikke så lett å gå på jakkejakt i butikker med en baby på slep, så jeg priser meg lykkelig for netthandling etter leggetid.

nelly-mix

1. Cuddled Up Fur Jacket – kr. 699,- // 2. Sfkaia Ls Coat H – kr. 1.995 ,- 

Jeg fant så utrolig mange fine på Nelly.no, men den jeg likte aller best hadde gjerne en prislapp på nesten 4.000 kr! Ikke akkurat noe jeg føler jeg har råd til å legge i ett eneste plagg, spesielt når vi tenker å kjøpe hus etter hvert, i tillegg til å spare til det derre bryllupet da som jeg håper finner sted før jeg rekker å bli 30 og peppermø.

nelly-trench

    3. New Phoebe Coat – kr. 599,- // 4. Fisource Trenchcoat – kr. 499,- 

nelly-teddy

5. Wolf In Disgues Coat – kr. 899,- // 6. Hoff Jacket 7210 – kr. 2.295,-

Jeg skulle gjerne hatt alle disse jakkene, men det får bli når vi vinner i Eurojackpot neste uke. Jeg har aller mest lyst på nummer seks, men jeg tror kanskje ikke jeg er så komfortabel med prisen der, så jeg lander mest sannsynlig på nummer fem. En deilig teddyjakke når gradene kryper nedover nå er nok ikke å forakte, og nå får du en eksklusiv rabattkode hos Nelly på 15 % via Rabble. Man sparer vel der man kan, eller hva? Hos Rabble.no får du også mange andre rabattkoder det kan lønne seg å sjekke ut :-) Ha ei fin uke!

– Charlotte

Når man er gravid og går å venter på å føde, mangler det sjelden velmenende tips og råd og forsikringer om både det ene og det andre. Og hormonell som man er, er det lett å tro på alt man hører. Jeg fikk høre at jeg måtte forberede meg på en tung tid rett etter fødsel, men at det ble bedre når jeg var ferdig med barseltårene, for det var vanlig, det var noe alle gikk igjennom.

barselseng

Jeg var altså overbevist om at barseltårer var noe alle fikk. Jeg var forberedt på at jeg skulle komme til å gråte hysterisk av ingenting. Det var jo det alle gjorde. Det var sånn det skulle være. Og dagen for fødsel kom, og den gikk. Dagen etterpå var jeg veldig nyoperert og fryktelig sliten, og jeg felte vel en tåre, men det var fordi jeg som sagt var så nyoperert og så vidt klarte å snu meg i senga, ikke fordi jeg var overhormonell. Så det var ikke den riktig tåren. Det var bokstavlig talt en barseltåre fordi jeg lå i barselseng, men det var ikke barseltåren(e) alle snakker om. Og dag to, tre, fire og fem kom og gikk uten at jeg så noe til disse berømte barseltårene.

Dag seks gråt jeg litt på kvelden. Nå da, var dette barseltårene? Nei, det var ikke de riktige tårene denne gangen heller. Nå var det fordi puppene mine var så såre av amming at de sprakk og begynte å blø, så jeg gråt av fysisk smerte hver gang jeg måtte amme min stakkars lille uskyldige baby fordi jeg hadde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Morgenen etterpå gråt jeg enda mer. Dette måtte da være barseltårer. Jeg hadde jo ingen annen grunn. Men jo, jeg var bare veldig sliten etter en natt uten søvn. På grunn av såre blodpupper måtte jeg håndmelke hele natta. Så det var bare å vente videre på barseltårene. For de måtte jo komme, alle sa jo det.

Linde6

Jeg ventet lenge. Hvorfor kom de ikke? Jeg skulle jo være en god mor? Hvorfor gråt jeg ikke ukontrollert av glede, av hormoner, av sinne, av frustrasjon, av ingenting, sånn som alle andre? Jeg måtte jo være en dårlig mor uten sterke nok følelser for babyen min. Og jeg ventet og ventet. Nå er det snart 7,5 måned siden Linde Olivia ble født, og jeg venter faktisk enda.

Det var ikke før etter seks hele måneder at jeg leste at barseltårer var noe bare de som hadde født vaginalt fikk. Med keisersnitt var det slett ikke vanlig med barseltårer. Når man tenker over det er det jo rimelig logisk, sånn egentlig. Men det er det absolutt ikke for en nybakt førstegangsmor med ammetåke som til stadighet blir spurt om man har hatt noen barseltårer enda. Og det til tross for at de aller fleste da visste at jeg hadde hatt keisersnitt. Men det som likevel overrasker meg mest er helsesøster som var på hjemmebesøk to uker etter fødsel, som var fullstendig klar over situasjonen min, men som spurte om jeg hadde hatt noen barseltårer enda. Da jeg litt skuffet svarte nei, kunne hun forsikre meg om at de sikkert var rett rundt hjørnet, det var helt vanlig. Hun burde så absolutt visst bedre, men der satt hun altså å maste om barseltårer, mens hun egentlig burde informert meg om at jeg ikke måtte tenke på det en gang, fordi det ikke var vanlig for sånne som meg.

Jeg gikk rundt i et halvt år og trodde jeg var en likegyldig og følelsesløs mor som ikke var glad nok i babyen min til å klare å gråte barseltårene som alle andre mødre fikk. Jeg følte meg så mislykket, og begynte å tenke at jeg sikkert ikke var klar for å være mor. Jeg dømte meg selv ganske hardt nedenom og hjem igjen fordi jeg ikke hadde like mye følelser som andre nybakte mødre. Jeg følte jeg ikke klarte å knytte et så sterkt bånd til babyen min som jeg burde, og det er en veldig vond og trist følelse.

Hav10

Heldigvis vet jeg bedre i dag, men jeg skulle så inderlig ønske at noen fortalte meg langt tidligere at det ikke var vanlig etter keisersnitt. Det hadde nok gjort en enorm forskjell for min selvfølelse i alle fall, og ikke minst for mestringsfølelsen i forbindelse med det å være mamma for babyen min i tiden etterpå. Det begrenser seg hvor stor forskjell dette innlegget kan utgjøre, men hvis en eneste annen nybakt keisersnittmor der ute som fortvilet sitter å venter på barseltårene kan føle seg litt bedre etter å ha lest dette, så skal jeg være fornøyd. Og så kanskje det kan være en oppfordring til alle andre som leser det om å ikke legge mer press på hormonelle nybakte mødre enn nødvendig :-)

– Charlotte

I dag droppet Linde og jeg frokost hjemme, og inntok heller en Yogi Tea frokost sammen med min søster Mia på Kolonihagen Frogner. Min baby liker å ligge å dra seg i senga om morgenen, så i dag måtte vi opp litt tidligere enn vi pleier ettersom vi hadde en avtale klokken 09. Men det var verdt det. Maten var kjempegod, og alle matvarene inneholdt matcha, som er hovedingrediensen i den ene høstnyheten til Yogi Tea.

yogi3

frokostyogi

Under frokosten ble høstens to nyheter fra Yogi Tea presentert og servert, og selveste Yogi Tea gründer og yogalærer Sat Hari Singh var også til stede og holdt et motiverende foredrag om mindfullness og yoga. Han snakket også mye om viktigheten av å ha fokus på hva man spiser, da mye av maten vi dytter i oss rett og slett er proppet full av giftstoffer. Dette er ikke akkurat noe jeg tenker over i hverdagen, men er absolutt noe jeg burde ha mer fokus på. Alt jeg spiser påvirker jo også Linde, ettersom hennes primærnæring fortsatt er morsmelk. Yogi Tea fokuserer på de helsemessige fordelene urter har, og har rene og naturlige ingredienser.

yogi4

Jeg har lenge lekt med tanken om å melde meg på barselyoga, slik at jeg kunne ha med meg Linde, men da jeg sjekket det opp for alvor i forrige uke fant jeg ut at jeg var litt i seneste laget kan du si. Det var visst ikke greit lenger når minimenneskene har begynt å krabbe. Linde har krabbet i en uke. Såe, da var det bare å legge yoga på hylla før vi i det hele tatt rakk å komme i gang.

yogi2

Jeg klarer ikke helt å lære meg å like kaffe, så jeg er ei skikkelig tekjerring. Jeg må drikke en te som smaker noe, og veldig mange vanlig gjør jo ikke det, men der er altså Yogi Tea et par skritt foran alle andre. Det er ordentlig kraftige smaker av urter og krydder, så man trenger ikke en halv kopp med sukker for at det skal smake godt. Jeg har alltid vært en sucker for lakris i alle former og fasonger, så det er vel ingen bombe at Yogi Tea Licorice er min favoritt. Noe den forøvrig fortsatt er etter presentasjonen av de to nye i dag, selv om begge de nye var veldig gode, spesielt Green Tea Matcha Lemon.

– Charlotte

Hjelp – som tiden flyr! Hvordan noen mennesker rekker å blogge på heltid når de har småttiser hjemme klarer jeg ikke å fatte å begripe, jeg har i alle fall ikke sjans! Nå er det godt over en måned siden sist jeg tittet innom, og i mellomtiden har vi hatt en fantastisk sommer (som jeg håper alle dere har hatt også), og så har vi nettopp vært på vår første sydenferie sammen som familie.

22kreta

23kreta

Vi reiste en uke til Kreta den 25. august og turen gikk over absolutt all forventning. Nå har jo vi reist mye med Linde, så på bakgrunn av tidligere erfaring var vi ikke redde, men jeg skal innrømme at jeg var bittelitt betenkt siden flyreisen var betydelig lengre, og man er litt mer permanent låst i utlandet. Men det gikk altså så bra. Vi reiste på kvelden/natta begge veier, og hun sov faktisk hele veien på begge reisene. En drøm.

20kreta

16kreta

Vi bodde på et fantastisk familiehotell like utenfor Platanias. Dette var et veldig stort hotell som var godt tilrettelagt for barn og familier, og er absolutt et hotell vi kunne tenkt oss å reise tilbake til når Linde blir større og vil få mer ut av fasilitetene. Det var blant annet en babyclub der som vi benyttet oss av et par ganger. Da var vi der sammen med henne så hun fikk omgås litt med andre babyer.

Ellers ble det underholdning for henne hovedsakelig i skyggen ved bassenget. Det var to bassengområder på hotellet – det største var helt nede ved stranda og restaurantene, og var det området som de fleste benyttet seg av. Og så var det et mindre område med tre små bassenger og et barnebasseng litt lenger opp på området som var det vi benyttet oss av. Dette var nærmest leiligheten vår, og faktisk helt ved siden av leiligheten til foreldrene mine, så det ble mest praktisk. Her var det også mye mindre folk så det var lettere å ta litt plass med Linde.

4kreta

2kreta

21kreta

Vi var også på stranda et par ganger, men det var ofte store bølger så det var ikke like lett å kunne avkjøle Linde der. Men for en liten stund gikk det helt fint. Selv om Linde ikke kommer til å huske noe av denne ferien har hun storkost seg. Hun var smørblid stort sett hele ferien, men de to siste dagene ble det godt over 30 grader, så da merket vi at hun var litt mer utilpass og urolig, at hun trengte mer søvn og sutret litt lettere. Men det må da være lov :-)

11kreta

6kreta

8kreta

9kreta

Ellers var det overraskende lett å overholde rutinene hennes selv på ferie. Hun pleier å våkne rundt klokken 09 hvor hun er våken en time før hun trenger en dupp. Vi hadde inkludert frokost på hotellet, så denne timen passet perfekt til å gå ned å spise. Hotellet hadde forøvrig den beste frokostbuffeten jeg har vært borti noen gang. Så rundt klokken 10.30 var hun klar for dupp, og da gikk til vi tilbake til rommet så Linde kunne sove en times tid, før vi gikk enten til bassenget eller stranda i 11.30-tiden. Rundt 14 var det på tide med lunch, og så dupp, så da ble det en pause fra sola i en drøy time, før vi fikk siste runde med sol og bad frem til omtrent 16.30.

1kreta

Etter dusjing, ny dupp og grøt, gikk vi ut for å spise middag i 18-tiden. Linde pleier å være i seng til 20.30, men denne uken ble klokken fort 21.30, så det var vel det eneste som ble annerledes i forhold til rutiner :-)

10kreta

5kreta

12kreta

Vi spiste middag på hotellet tre ganger, med forskjellig fantastisk mat hver gang. Vi spiste så mye mat på denne turen at jeg merket at klærne var trangere da vi reiste hjem, haha. Men ferie er ferie. Den ene kvelden var Andreas og jeg ute å spiste middag alene, en ordentlig date, da mine foreldre hadde kvalitetstid med Linde på hotellrommet.

15kreta

14kreta

18kreta

Vi har reist mye, både sammen med familiene våre, men også alene bare Andreas og jeg. Vi har vært opptatt av å komme oss ut å se litt og å oppleve kultur, noe som helt klart er mye lettere når man ikke reiser med små barn. Vi var forberedt på at dette kom til å bli en annen type ferie enn vi er vandt med, men vi har virkelig hatt det kjempefint på Linde sine premisser. Å reise med baby / små barn er ingen begrensning, man må bare planlegge litt annerledes og finne aktiviteter som passer for hele familien. Vi kommer i alle fall til å fortsette å reise mye med Linde :-)

– Charlotte