Det er helt utrolig at det allerede er åtte uker siden mitt lille hjerte og min største stolthet ble født. To måneder. Hvor har tiden blitt av?

linde o.12

Vi har fått verdens snilleste baby som sover stort sett hele natten. Ja, altså, i natt sov hun 7,5 timer sammenhengende. For en åtte uker gammel baby er vel det kanskje litt i lengste laget, og jeg burde vel kanskje ha vekket henne for å gi henne mat? Men sannheten er at når hun sover om natten, så sover jeg, og jeg har generelt litt problemer med å skulle vekke en sovende baby. Man gjør liksom ikke det. Gjør dere? Eller, jeg måtte gjøre det midt på dagen i går da vi skulle ut å rekke en avtale, og da ble hun kjempesint på meg. Satte i et vræl uten like før hun i det hele tatt hadde åpnet øynene for å si at «sånt gjør du ikke, mamma». Hun begynner å bli en bestemt ung dame, med kraftig røst, så etter å ha vekket henne en gang nå har jeg lært at det gjør jeg ikke igjen. Hun er generelt en veldig rolig, fornøyd og blid baby, og gråter veldig sjeldent, så når hun først gråter og det verken er fordi hun er sulten, sliten/trøtt eller trenger å bytte bleie – ja, da blir jeg litt redd. Hun har vel kanskje arvet mitt temperament da. Å bli vekket før jeg selv er klar er det verste jeg vet, og tydeligvis det verste hun vet også. Godt å se hun har fått noe fra meg da, for utseendemessig er hun som snytt ut av nesa på faren sin.

Linde 3 uker

Når det kommer til hverdagen så klarer jeg ikke å fatte og forstå hvor dagene blir av. Jeg føler at vi står opp i det ene øyeblikket, og legger oss i det neste. Som sagt har vi en veldig snill og tålmodig baby, men likevel føler jeg at jeg aldri rekker å gjøre noen verdens ting. Det har vært dager jeg ikke har rukket å dusje, eller spise frokost før klokken 19. Hun har alltid vært veldig kontaktsøkende, og vil gjerne være med på alt og være inntil meg, og det er nok det som gjør at jeg ikke får gjort så mye annet, selv om hun ikke akkurat er krevende og vanskelig på andre måter. Så vi jobber fortsatt med å få kabalen til å gå opp hva gjelder husarbeid, men føler at vi begynner å få på plass en del gode rutiner. Vi har lært henne å kjenne og får stadig større forståelse for behovene hennes, så det blir nok bare lettere og letter for hver uke fremover nå. Nå har hun jo blitt så stor at jeg bare tar henne med meg i dusjen om hun ikke vil ligge alene, så dusjingen har vi i alle fall funnet en fin løsning på. Og så er det jo veldig koselig da. Hun elsker det i alle fall, både dusj og bad, så det blir nok å melde oss på babysvømming etter hvert.

Linde smiler

Nå begynner hun å bli såpass tilstedeværende at det er litt mer «sosialt» selskap i henne også. Hun kan prate som en foss innimellom og smiler fra øre til øre når hun blir snakket til. Nå som det er bevisste smil og ikke bare grimaser i søvne som det var det første 3-4 ukene, er det veldig koselig. Det blir fort dagens høydepunkt når hun prater, og smiler når jeg prater tilbake. Linde Olivia gjør meg veldig lykkelig.

image

Hun har allerede rukket å bli en bereist ung dame også, og har allerede vært to turer i Trondheim. En gang med tog, og den siste med fly da hun var seks uker gammel. Det gikk overraskende bra, og vi har overhodet ikke blitt skremt fra å reise mer i fremtiden. Vi hadde i utgangspunktet tenkt oss til syden i sommer, men vi tror vi drøyer til det litt senere i høst når hun i alle fall har rundet halvåret og har fått sine første runder med vaksiner. Dere som har barn, hvor tidlig reiste dere til utlandet?

linde olivia.11

God helg! :)

– Charlotte