Jeg elsker julen – det er min absolutte favoritthøytid. I denne tiden er tradisjoner fra da vi var små veldig viktig for meg og det viktigste av alt er å tilbringe tiden med familien. Til syvende og sist er det alt som betyr noe.

Julestrømper

Da vi stod opp på julemorgenen hang julestrømpene så fint på rekke og rad. Man blir aldri for gammel til julestrømper når man reiser hjem til jul. Selv om Andreas og jeg har startet vårt eget liv i Oslo, føles det som om jeg fortsatt er et barn og at ingenting er forandret når jeg er hjemme hos pappa, spesielt i julen. Og jeg setter veldig stor pris på å kunne ha den følelsen innimellom, man glemmer alt mas og kjas fra hverdagen og så er det ikke til å legge skjul på at det er deilig å bli tatt litt vare på :)

solnedgang

Etter en sen, storsvær og hyggelig julefrokost var det vare å benke seg foran TVskjermen (i pysjamas selvfølgelig) for Tre Nøtter til Askepott og deretter Reisen til Julestjernen. Ingen jul uten. Etter det var det bare å stelle seg og vente til julemiddagen var klar klokken 17.

tina charlotte

a og m

tarzan

Til jul spiser vi ribbe, steik, medisterkaker og julepølse med diverse tilbehør, og det er overspising på høyt nivå hver gang. Vi pleier egentlig å ha karamellpudding til dessert, men i år hadde min flinke stemor laget hjemmelagd daimiskake. Den var himmelsk, og var borte på en-to-tre. Den skal jeg prøve meg på en dag snart selv!

middag

Et par timer senere var det tid for å åpne julegaver, og selv om jeg sannsynligvis går under kategorien som voksen siden jeg er 23 år, gledet jeg meg ikke noe mindre til gaver i år av den grunn, haha.

kule

juletre

tina1

stemning

family

Det ble noen gaver på hver, og jeg tror alle var godt fornøyde med årets fangst. Vi har i alle fall kost oss masse. Nå er vi tilbake i Oslo igjen, og skal feire siste del av julen med familien til Andreas. Foreldrene hans har vært ei uke på Tenerife, så når de kommer hjem igjen i morgen blir det julaften nummer to med gaver og pinnekjøtt.

Håper alle har hatt ei fantastisk jul så langt, og at resten av den blir minst like fin :)

– Charlotte