Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for november 2014

Innlegg skrevet i samarbeid med hjertesmyke.no

Hjertesmykke.no er en relativt ny nettbutikk som startet opp høsten 2014. De selger unike håndlagde smykker hvor kjærlighet er hovedingrediensen. Kristin, som er innehaver av Hjertesmykke.no, fikk i sin siste graviditet beskjed om at alt ikke var som det skulle, og hun måtte håpe på det beste og forberede seg på det verste. Hun fikk en sønn med et sjeldent syndrom. I denne perioden gikk hun rundt med et håndlaget armbånd som symboliserte håp, og det var etter dette at hun bestemte seg for å starte en nettbutikk med smykker som formidler mening, kjærlighet og vakre tanker som oppstår i hverdagen mellom mennesker som elsker hverandre.

hjertesmykke1I love you so very much HER.                                                                     Dåpssmykke i gull HER.

Hjertesmykke.no har mye flott som er perfekte julegaver til noen du er ekstra glad i, for eksempel et mammasmykke med navnene til barna, barnesmykker, graverte smykker, monogramsmykker, halskjeder eller mansjettknapper til mannen. Mulighetene er mange, og det er ikke vanskelig å bli forelsket i de små skattene. De har så mye personlighet.

Kristin ønsker at noe av overskuddet skal gå til noe hyggelig for barn som trenger en ekstra oppmerksomhet. Altså støtter du en god sak, samtidig som du kan krysse av på julegaveista di. Så dersom du kjenner noen som fortjener en slik oppmerksomhet, kan du sende inn et ønske til post@hjertesmykke.no. Sjekk ut facebook siden deres her.

hjertesmykke2                                                                                                           Mammasmykke HER

Jeg har vært så heldig å få lov til å dele ut et gavekort til en av dere, så legg igjen navn og mail i kommentarfeltet under så er du med i trekningen av et gavekort på 100 kroner hos hjertesmykke.no :) Trekkes søndag 30.11.

– Charlotte

Altså ett skritt nærmere ferie og jul. I dag gikk semesterets første eksamen av stabelen som etterlater kun to, og jeg må si jeg har en ganske grei følelse. Jeg tror jeg kan si jeg var heldig med oppgavene. Jeg skrev 12 sider, som er litt over halvparten av det jeg som regel har pleid å skrive gjennom tre år på Markedshøyskolen, så jeg følte jeg ikke rakk å få frem nok og like mye som jeg burde, men i følge eksamensvakten skrev jeg over dobbelt så mye som de fleste andre, så det må vel bety noe positivt? :)

Nå trenger jeg noen timers pause før det bare er å kaste seg på forberedelser til neste, som finner sted 02. desember. Det er snart nok det også. Kanskje resten av dagen til og med. Det er ingen hemmelighet at jeg generelt sover fryktelig dårlig, spesielt før dager jeg skal noe spesielt eller vitkig. Jeg er livredd for å forsove meg, så jeg har alltid mist tre vekkerklokker på, og må sjekke de flere ganger i løpet av natten så jeg vet jeg ikke har slått dem av i søvne eller noe. Ellers blir jeg liggende å tenke på hva jeg kan og ikke kan, hva jeg skal svare hvis jeg får det eller det spørsmålet, og så går timene da. Jeg tror 3,5 timer søvn beskriver denne natten, så det må være lov å inrømme at jeg er litt sliten.

En eksamen overstått

Jeg vurderer å ta en tur på SATS, men jeg tror nok det blir med tanken, kjenner at sofatid egentlig var ganske deilig nå. Og så sitter jeg egentlig å tripper og venter på en pakke fra nelly som angivelig skal komme på døra i løpet av ettermiddagen. Dumt hvis jeg ikke er hjemme når de (kanskje) kommer. Vi skal i 50-årslag i helgen, og til tross for et klesskap fylt til randen har jeg fortsatt ikke noe å ha på meg… Rart det det. Flaks Nelly hadde en fin kjole på salg da <3

– Charlotte

Innlegget inneholder affiliatelenker

Nå går det raskt mot midten av november, og dermed også nærmere jul. Vi har vært flinke i år, og er allerde godt i gang med årets julegaver. Jeg trodde jeg kjente meg selv såpass godt at jeg med trygghet kunne si at det aldri kom til å være tilfelle, men så feil kan man altså ta. Og det er jeg glad for. Med et studentbudsjett er det veldig greit å kunne dele opp kostnadene knyttet til julegaver over flere måneder, så man slipper å snu hver krone i desember.

Jeg vil gjerne tipse dere om Smartphoto.no hvor du kan lage lekre fotogaver med dine fineste, morsomste eller kuleste bilder og gjøre det til skikkelig artige gaver. Du kan blant annet bestille fotobøker (du kan velge ferdig design, eller designe selv), fotokalendere, veggdekorasjoner, fotogaver som blant annet puter, kopper, deksler til telefon og nettbrett, spill, klokker, klistremerker, ja you name it. Eller du kan rett og slett bestille årets julekort. Mulighetene er mange, klikk HER for å se full oversikt. Mer personlige gaver skal du i alle fall lete lenge etter (så fremt det er hjemmelagd da selvfølgelig).

COLLAGE

Vi har bestilt flere av årets julegaver gjennom Smartphoto og er storfornøyd. I disse dager dumper de ned i postkassa en etter en, og jeg kan krysse av på lista mi som stadig blir kortere (halleluja)! Smartphoto kjører nå en julekampanje hvor du kan få opptil 40 % på alt du bestiller HER. Rabatten avhenger av hvor mye du handler for, men handler du over 700 kroner får du full rabatt uansett. Legg inn rabattkoden XM14HP00 i handlekurven din. Koden er gyldig til og med 7. januar 2015.

– Charlotte

I går startet dagen litt tidligere enn vanlig. Andreas hadde  bursdag, så han måtte jo våkne til frokost på sengen. Har man bursdag, så har man bursdag. Og det har blitt en slags tradisjon her i huset, har man bursdag så får man frokost på sengen. Det er veldig hyggelig da, både å gi og få. Perfekt start på dagen.

Frokost

frokost1

frokostkake

glad i deg

I tillegg så kom sesongens første snø lavende ned i går, så det var en annerledes dag på flere måter. Det pleier normalt ikke å være en hyggelig dag for meg, siden jeg misliker snø og vinter så sterk, men i går overgikk det potitive det negative. Og så fikk jeg av en eller annen grunn julefølelse, noe som er alt for tidlig, den pleier å la vente på seg til midten av desember! Men det var koselig da :)

Det ble tapas til middag i går, og teller man med frokostforberedelsene stod jeg helt seriøst på kjøkkenet i nesten seks timer. Jeg hadde ikke planlagt at det skulle ta så lang tid, og jeg skulle jo vaske leiligheten også, men det utgikk. Jeg rakk det rett og slett ikke. Jeg har derimot planer om å gjøre absolutt ingenting i dag (og i morgen forsåvidt, da skal vi til svigers), så husvasken får bare vente til mandag! Denne helgen skal bare nytes.

Vil bare ønske alle ei god helg! :)

– Charlotte

I kveld har Mia og jeg vært vært så heldig å få delta på ladeis night på Klingenberg kino med førpremiere av den romantiske komedien Love, Rosie. Jeg hadde gledet meg i en hel uke, og den var akkurat som jeg håpte.

Love rosie

love rosie 2

Men før filmen begynte var det tid for litt moro og fotografering. Det var satt opp en photobooth for anledningen med haugevis av ulike «romantiske» rekvisitter man kunne velge dersom man ønsket det, og det hele var veldig moro.

min mia

moro

charlotte love rosi

yourphoto

Vi fikk også goodiebags med diverse selvskrevet innhold (på bakgrunn av filmen) som kondomer og glidemiddel, men selvfølgelig også Love Hearts, så kinosnackset var med andre ord i boks. 

Rosie (Lily Collins) og Alex (Sam Claflin) har vært bestevenner siden de var seks år gamle, festet sammen som tenåringer, og diskutert kjærlighetens fordeler og ulemper. De drømmer begge om reising, om eventyr og opplevelser på nye plasser, og til slutt bestemmer de seg for å studere sammen i Boston. Før avreise skjer det imidlertid uforutsette ting som skal forandre deres fremtid for alltid. Alex reiser i forveien,og i løpet av de neste tolv årene fylles Rosie og Alex sine liv av nye erfaringer, møter med nye venner, og de opp- og nedturer som livet ellers har å by på. De to har fortsatt kontakt, men kan deres vennskap overleve både tid og avstand? Rosie tenker fortsatt på om det var meningen at de skulle bli noe mer enn bare venner. Misforståelser, ulykkelige omstendigheter og uflaks har holdt dem fra hverandre. Våger de å ta det store spranget og risikere alt når de får en siste sjanse?    _______________________________________________________________________________________________________

Jeg vil ikke røpe noe mer av handlingen eller avslutningen, annet enn at den slutter akkurat slik den burde. Filmen er ikke helt revolusjonerende, og man kjenner igjen klisjeene, men den er langt i fra kjedelig. Det skjer ting hele tiden, og man blir rett og slett litt forelsket selv. Nå har jo jeg har alltid vært en skikkelig sucker for romantiske komedier og klissete klisjeer, så denne filmen traff meg midt i hjertet! Jeg storkoste meg, og er veldig glad jeg hadde mange andre jenter å se filmen sammen med, Andreas er nemlig ikke alltid like lett å overtale i denne kategorien…

Jeg anbefaler alle som liker en skikkelig romantisk jentefilm å se den. Love, Rosie har premiere fredag 7. november! Under kan du se traileren til filmen.

– Charlotte

Psykisk helse har på mange måte lenge vært et tabubelagt samtaleemne i vårt ”moderne” samfunn. Allerede der kommer ironien tydelig frem. Man skulle tro at det å være åpen om sin psykiske helse skulle bli lettere etter hvert som samfunnet utvikler seg, spesielt med tanke på vårt ”moderne” samfunn her i vesten. Men slik er det altså ikke.

Alle har en psykisk helse. I følge PsykiskHelse.no har så mange som en av fem til enhver tid en psykisk lidelse, og omtrent halvparten av befolkningen vil i løpet av livet oppleve en eller annen form for psykisk lidelse. Med andre ord, det angår veldig, veldig mange av oss, og man er ikke så alene som man kanskje føler seg når man sitter midt oppi det.

I det siste har det blitt rettet et større fokus mot det å skape en lettere åpenhet rundt temaet psykisk helse, og det synes jeg det er veldig viktig å støtte. Jeg har lenge vurdert hvorvidt jeg skulle ta dette steget å være så ærlig, da jeg synes det er viktig å skille mellom personlig og privat på bloggen, og dette temaet er aldeles privat og vondt for meg på mange måter. Men det er for en god sak. Så her kommer mitt bidrag i kampen mot en større åpenhet rundt psykisk helse.

okey to not be okey

For et drøyt år siden gikk familien min igjennom en tung prosess, som har påvirket meg mer og på langt flere måter enn jeg overhodet kunne forestille meg. Situasjonen var preget av noen svært tunge, men nødvendig avgjørelser, og det gikk veldig inn på meg. Det var vondt, og det styrte tankene mine hver eneste dag. Jeg klarte ikke å konsentrere meg, jeg var mye sint og lei meg og jeg fikk ikke sove. Det gikk utover skolen, jobben, det sosiale, og ikke minst kjæresten min som måtte leve med meg hver eneste dag. Det var en påkjenning for forholdet vårt, og det var ikke lett for han. Men han var der for meg hver dag, og gjorde det han kunne for å hjelpe meg. Problemet er bare at når man først er inne i en slik vond sirkel, så er dessverre ikke dette nok.

Det kom til et punkt hvor jeg ikke følte jeg hadde noe å smile for, jeg var deprimert og nedtrykt hele tiden, og var ikke meg selv. Jeg gråt nesten hver dag, jeg hadde ikke lyst til å stå opp, jeg orket ikke tanken på å trene eller være sosial, og det ble vanskelig å gjennomføre selv de enkleste hverdagsgjøremålene som å støvsuge, vaske opp, eller re sengen. TVen og jeg har alltid vært gode venner, men vi ble uatskillelige i denne tiden. Hverdagene ble bare tyngre og tyngre og mørkere og mørkere, og til slutt sa det stopp. Jeg møtte veggen og gikk rett i bakken. Og der ble jeg liggende ganske lenge.

Det passer selvfølgelig aldri med noe slikt, men det passet spesielt dårlig da, jeg skulle jo avslutte utdanningen min og dra i land en knakende god bachelor. Og det skulle jeg gjøre sammen med to fine jenter som overhodet ikke fortjente å dra lasset alene, så jeg klamret meg til det så godt jeg bare kunne. Samtidig så skulle jeg være datter, søster, barnebarn, niese, venninne, deltidsansatt og kjæreste, og jeg strøk med glans i alle disse rollene. Jeg klarte bare ikke, og orket ikke tanken på å være noe som helst for noen når jeg ikke en gang klarte å være til stede for meg selv. Det kom til et punkt hvor jeg ikke lenger klarte å late som om jeg hadde det bra, og det var lettere å isolere seg enn å snakke om det.

not happy inside

Jeg vil oppfordre alle som merker at de ikke har det helt ok psykisk til å søke hjelp med en gang. Ikke vent til det sier stopp. For det gjør det nemlig til slutt, og det er ikke verdt det. Jeg gikk rett utenfor stupet, og jeg angrer hver eneste dag på at jeg ikke trosset dørstokkmila og skaffet meg selv hjelp mye tidligere. Jeg vet det kan være vanskelig, men DU klarer det!

Jeg gjorde det. Jeg ringte legekontoret og fikk time hos fastlegen min på dagen. Å få hjelp er en prosess som noen ganger kan ta litt tid, men man må bare komme i gang. Jeg var heldig og fikk hjelp veldig raskt. Man må bare være 100 % ærlig både med seg selv og med legen, da blir det mye lettere å finne akkurat den hjelpen man trenger. Vi prøvde oss frem, og til slutt fant vi en løsning som passet meg. Jeg fikk hjelp gjennom både medikamenter og terapi, og fikk også noe å sove på.

Endelig kunne jeg legge meg og vite at jeg faktisk kom til å sove i løpet av kort tid, og ikke være våken i fire-fem timer i løpet av natten som jeg tidligere hadde slitt med. Det å snakke med en profesjonell var alfa omega for meg. Det kan være greit å snakke med venner og familie, men det er enda bedre å snakke med noen som faktisk vet hva de snakker om, og som ikke bare kommer med velmenende råd. Det er overhodet ikke noe galt i velmenende råd, men det er ikke alltid like lett å ta de til etterretning. Jeg trengte noen som kunne sette ting i perspektiv for meg, å hjelpe meg å forstå hvorfor jeg satt med de følelsene jeg gjorde, og hva jeg skulle gjøre med nettopp disse følelsene.

Det tok tid før alt begynte å virke ordentlig, men etter hvert merket jeg bedring hver måned. Jeg kjente sakte men sikkert at livsgnisten begynte å komme tilbake, og i dag har jeg det mye bedre enn jeg kan huske at jeg har hatt det noen gang. Jeg setter mer pris på menneskene jeg har rundt meg, jeg gjør en bedre jobb, er mer aktiv, og ikke minst en bedre kjæreste.

happy..

Ambisjonene mine og ønskene for fremtiden forandret seg en del i løpet av hele denne prosessen, og det ble mye tydeligere for meg hva jeg egentlig vil med livet mitt. Jeg er lykkelig og ser veldig lyst på fremtiden, og gleder meg til å se hva den vil bringe for meg.

Ønsker alle ei fin uke, spesielt dere som ikke har det helt perfekt psykisk: det er nemlig lys i tunellen. It´s okey not to be okey, og det blir bedre. Jeg lover!

– Charlotte