Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Arkiv for januar 2013

Da vi var på vår lille rundtur i Kanchanaburi i Thailand, stoppet vi innom en liten «bygd» med en elefantpark, hvor vi fikk være med på en liten safari i områdene rundt den lokala landsbyen.

I denne lille landsbyen hadde de omtrent alt de trengte: En stor business (elefantridning) som holdt ting i gang, lokalbutikk, etc. Et ganske fredfylt sted egentlig. Og så så det ut som om de dyrket både krydder, urter og medisiner selv. Og kanskje til og med diverse rusmidler. Haha. Kuskene var i alle fall ikke helt edru.

Turen varte i hele tre kvarter, men siden elefantene ikke har det på seg for å gå akkurat rasket, kom vi ikke sånn kjempelangt allikevel. Men det ble en runde, og vi fikk sett en del uansett. Rett og slett en kjempeopplevelse litt opp i høyden.

Etter en runde i «bushen», som for øvrig var full av deilig krydderlukter, beveget vi oss ned mot vannkanten. Da hadde Mia og Hanne fått hver sin flotte blomsterkrans av hver sin begeistrede kusk. Haha.

Som avslutning matet vi elefantene med bananer, og noen ble til og med løftet ganske så langt opp i luften. Det er overraskende mye krefter i den snabelen, kan man si.

– Charlotte

Det ble dessverre litt for få turer på stranda, men vi nøt virkelig den tiden vi var der. Det var litt vin de fleste dagene, men tror det var greit, ellers ville det nok vært litt i overkant varmt.

Det var en del høye trær mellom hotellene og stranda, så man kunne risikere å miste solen litt for tidlig. Heldigvis ble det svært langgrundt utover ettermiddagen, så det var mulig å flytte solsengene ganske langt ned og fortsette å slikke sol.

Vi fikk også pleiet føttene et par dager. For full pleie av føttene pluss neglelakk kostet det kun 60 kr. Det var såå verdt det. Jeg synes føtter er så ekkelt at jeg nesten unngår å røre mine egne, så det var veldig deilig å få de stelt.

Det ble selvfølgelig et par dager med lek og moro også. Det var perfekte forhold for å kjøre vannscooter, og det var så innmari gøy.

– Charlotte

På julaften bestilte vi bord på Hotel Centara i Hua Hin, et magisk hotell som bidro til en fantastisk julaften.

Ved ankomst fikk alle gjestene servert drinker og kunne fritt forsyne seg med ulike småretter, før man ble vist til bordene ved bassenget helt nede ved stranden.

Jeg har ikke oversikt over hvor mange ulike buféer hotellet hadde satt opp denne kvelden, men det var minst en fra hver verdensdel, i tillegg til en rekke andre variasjoner. Det var mildt sagt noe for enhver smak. byféene var også plassert et stykke unna hverandre, så det ble rene trimturen å hente mat, og slik kunne vi spise så mye vi ville uten dårlig samvittighet ;)

Bare dessertbordet var jo et kapittel for seg selv. All verdens desserter og smaker fantes der, og det er i slike situasjoner det er synd vi mennesker ikke har like mange mager som en ku. Skulle så gjerne hatt plass til mye mer av disse lekre søtsakene!

Det var kontinuerlig underholdning på scenen, med live musikk, konkurranser og ulike trekninger. Noen vilkårlige bord ble trukket ut, hvor familiens overhode vant en helaften for to ved en senere anledning på det samme hotellet. Bordet vårt ble trukket ut som en av vinnerbordene, og for pappa som var ganske syk denne kvelden, stakar, var det kanskje litt ekstra stas å vinne.

I etterkant ser man kanskje at utvalget fra bordet vårt som gikk for å ta i mot gavekortet ikke var helt optimalt. To menn og mange småjenter. Haha.

Alt i alt var dette en fantastisk julaften med fine mennesker i fine og varme omgivelser. Jeg kunne ikke hatt det bedre ♥

– Charlotte

Formen har ikke akkurat vært på topp i dag. Jeg krøp ut av sengen klokken 12 og flyttet meg til sofaen, hvor jeg har ligget benket foran TVen med dynen trukket godt oppover halsen. Det har vært deilig, men tror også det var nødvendig. De eneste grunnene til at jeg har stått opp, er for å dusje og lage middag, og det eneste jeg hadde lyst på i dag, var spagetti.

Antageligvis en av mine favorittretter, både hjemme til hverdags, men også på ferie når jeg er for redd til å prøve noe nytt. Som faktisk er ganske ofte. Så godt, så enkelt. Man vet hva man får, og blir alltid fornøyd.

Her blir det siste rest av Idol nå, og kanskje en film, før senga venter. Hvis jeg klarer å sovne før kjæresten kommer hjem da, og det er jo langt fra sikkert. Da jeg bodde alene var det også helt greit å sove alene, men etter vi ble samboere er det absolutt ikke det samme lenger. Det er noe som mangler når han ikke er der, så når man ligger å venter er det ikke like lett å sovne før man vet den andre halvdelen er trygt hjemme og dekker den andre plassen i sengen. Noen som kjenner seg igjen? :) (si ja).

God helg ♥

– Charlotte

Jeg fikk jeg kaffebesøk av søte Irene, så da måtte jeg jo diske opp med noe «attåt». Hjemmelagde skoleboller, som smakte ganske så bra, om jeg skal si det selv. Nå er jeg straks på farten, for en antakelig fuktig date med Tina og Martine. Ønsker alle en fin kveld ♥

– Charlotte

Det er jammen ikke hvert år man har luksusen av å ikle seg så lite som bikini på dagtid og shorts på kveldstid på Lille Julaften. Men det var jeg så heldig å ha i år. Eller, i fjor blir vel mer riktig å si.

Det var så ubeskrivelig deilig å våkne hver dag i hele julen, ta på seg bikini og rusle ut for å sole og duppe kroppen klokken 08 om morgenen. Det skulle gjerne hatt det som hverdag akkurat nå også, for det er ingen hemmelighet at jeg er litt i overkant vinter-deprimert  og når gradene runder – 15, ja da påvirker det meg dessverre mer enn jeg ønsker…

Fin kveld til alle :)

– Charlotte

Da vi var i Thailand tok vi turen til nydelige Erawan Waterfalls, som ligger i en nasjonalpark i Kanchanaburi, som vi tilbragte to dager i. I denne nasjonalparken fikk vi virkelig se Thai-natur på sitt beste og mest eksotiske, det var så vanvittig vakkert der.

Det var flere steder det lå utrolig flott til rette for å bade, her fra nivå to, men jeg turte rett og slett ikke, da litt for store fisker kom flokket seg rundt en for å nippe bort død hud. Så for min del ble det med synet.

På vei opp støtte vi også på en gjeng aper. De fleste søte og uskyldige, men en skikkelig hissigpropp også, vel å merke. Dersom man fikk øyekontakt med han, skulle han virkelig ta deg, så det var mildt sagt best å la være. De er kjent for å stjele som bare rakkern også, så det var greit å komme seg videre.

Vannfallet hadde syv nivåer, og vi måtte jo selvfølgelig til toppen. Det var varmt, og det tok tid, men det var absolutt verdt det.

Det ble visst lit mange bilder nå, men som dere sikkert ser og skjønner, Erawan Waterfalls er ubeskrivelig vakkert. Og et bilde (eller 16) sier mer enn tusen ord?

God helg ♥

– Charlotte

Etter ubeskrivelig deilig juleferie i Thailand med familien, er jeg nå dessverre tilbake i alt for kalde Norge for å nok en gang ta fatt på hverdagen. Eller, vi kom hjem sist lørdag, men jeg valgte å drøye det lengst mulig, og ha Internett-ferie litt lenger. Uansett, nå har jeg ikke lenger noe valg, pliktene kaller. Når man har så fine minner å tenke tilbake på, skal vel de neste månedene mot sommeren gå ganske greit også.

Da vi landet i Bangkok den 21. desember og sol og 34 supervarme grader slo mot oss, visste jeg med en gang at dette kom til å bli en fantastisk jul. Og det ble det. Etter omtrent 3 timer i bilen ankom vi Hua Hin og det som skulle være hjemmet vårt i to uker. Nemlig en skjermet leilighet litt utenfor Hua Hin sentrum.

Det eneste negative med dette stedet, var at solen gikk ned litt for tidlig. Klokken 18.00 var det mørkt. Men igjen, det var mer enn varmt nok selv om solen ikke var til stedet. Vi opplevde mer eller mindre hver dag å svette litt da vi trasket rundt i gatene klokken 23 på kvelden også. Fikk med andre ord aldri bruk for den buksa jeg så optimistisk pakket ned i kofferten «bare i tilfellet».

Siden vi ikke bodde så all verdens sentralt, leide vi en scooter for å gjøre småerender på butikken og for å ta turer til det lokale Thai-massasje studioet.

Vi holdt oss imidlertid kun på småveien med denne scooteren, ettersom politiet i Thailand er fryktelig korrupt, og kun stopper turister for å kreve inn bøter for ugyldig førerkort. Noe som selvfølgelig ikke er riktig, da førerkortene våre er veldig gyldige der. Men dessverre går alt for mange i fella, og pengene går rett i lomma til den aktuelle betjenten. Dersom de ikke klarte å lure til seg penger, spurte de heller om en «donasjon» til det lokale politiet. Makan til frekkhet.

Bildeserier fra resten av turen kommer etter hvert :)

– Charlotte