Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Jeg klarer ikke helt å forstå at vi har kommet til siste dag i juli. Hvor ble det av sommeren? I morgen er det august allerede og sensommer. August betyr også barnehagestart og rutiner, og jeg vet ikke helt om jeg er klar for det enda! Vi har i alle fall planer om å nyte siste rest av sommeren til det fulle, så får vi bare håpe at været holder seg bra så vi rekker litt flere sommerlige aktiviteter. For jeg sitter nemlig med ei lang liste over ting vi enda ikke har rukket å gjøre denne sommeren, så jeg har ikke tenkt å erklære sommeren for over før jeg har kysset av hvert eneste punkt!

Linde er veldig glad i vann og bading, så da vi var på Sognsvann for litt siden var hun helt i ekstase. Det er kanskje ikke det reneste vannet i byen, men det ble ikke så mye bading da. Mest lek og plasking i vannkanten, så en sjelden gang får det vel gå. Jenta koste seg i alle fall herfra til månen og tilbake, det var det ingen tvil om. Å sitte å grave i sand, og helle sand og vann frem og tilbake mellom bøtter er visst knallgøy

Hvis man er tidlig ute er det i alle fall litt mindre folksomt på Sognsvann enn på for eksempel Huk. Og når man bor i byen har man dessverre ikke flust med alternativer til strand og bading, så da bruker man det man har tilgang på. Og så glad som Linde er i å være ute skal vi ikke legge skjul på at vi på sikt gleder oss veldig til å flytte ut av byen og nærmere naturen slik at hun kan vokse opp i litt sunnere og friskere omgivelser. Både Andreas og jeg har jo vokst opp landlig og er enige om at vi ønsker det samme for våre barn. Men først må han rett og slett bare bli ferdig med denne masteroppgaven sin, som jeg føler har vært et evighetsprosjekt nå, og SÅ kan vi starte neste epoke i livet. Alt til sin tid :-)

– Charlotte

E.N.D.E.L.I.G! Dette er min absolutte favorittårstid, og i dag er den her offisielt – sommer! Denne sommeren blir helt annerledes enn hva vi er vant med, vi har et ekstra familiemedlem som har sine preferanser i år, så sommeren må tilpasses henne. I fjor var hun jo så liten enda, så da lå hun jo bare i vogna si, stort sett. I år er hun over alt, haha.

Jeg har gledet meg så vanvittig mye til denne sommeren. Det blir siste innspurt før hverdagen dessverre innhenter oss igjen i august. Da begynner Linde i barnehagen, og jeg skal tilbake på jobb. Så denne siste lange sommer»ferien» skal jeg omfavne mer enn noen gang. Vi skal ikke på noen utenlandsreise i år, siden vi sparer til både hus og bryllup (det koster faktisk ganske mye penger, for de som lurte). Ellers blir det noen småturer hit og dit, og så skal vi nyte den norske sommeren som kan være ganske så magisk om været spiller på lag. Jeg har blant annet ønske om å få besøkt noen bondegårder med Linde, hun er jo så glad i dyr. Ellers vil jeg innom Norsk Folkemuseum en tur, og forhåpentligvis mange turer med båt til øyene, piknik i parken, og garantert mange lange dager på diverse lekeplasser.

I natt ble det i overkant lite søvn på mor, og da Linde bestemte seg for å våkne en og en halv time tidligere enn vanlig i tillegg, da tok far over og lot mor sove litt. Det var jo så fint vær så Andreas og Linde gikk ut etter frokost, og da de kom tilbake hadde de plukket en kjempefin bukett syriner til meg! Lykke. Perfekt start på sommeren. Nå står en episode med House of Cards på planen, jippi!

– Charlotte

Hei! Ja, to måneder siden sist – det er jo ikke noe nytt. Jeg har tenkt litt på å legge ned denne bloggen, da jeg ikke finner tid til den lenger. Men nå som jeg har tenkt å satse på skrivedrømmen som frilansjournalist kan den bli kjekk å ha likevel. Så jeg får heller gjøre en siste ekstra innsats i å oppdatere litt oftere.

Hverdagene går i ett, og nå som vi har hatt så deilig vær i det siste har vi vært mye ute å kost oss i mengder. Det siste store spennende som skjedde var jo nasjonaldagen, og for en koselig dag det ble. Siden Linde bare var noen måneder gammel i fjor ble liksom dette hennes første ordentlige 17.mai, så det var ekstra stas å feire i år – det er jo tross alt barnas dag.

Jeg startet dagen klokken 06.00 med å bake kanelboller, før vi ruslet ned til frokost hos ei venninne sammen med flere fine venninner med kavalerer. Etter noen hyggelige timer med mye mat og godsaker ruslet vi bort til Karl Johan for å få med oss litt liv.

Vi kom rett etter barnetoget, så det begynte å sprekke opp med mennesker og det var veldig deilig. Da gikk det an å komme seg frem med vogn, jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig det hadde vært en time tidligere.

Selv om været ikke var det beste denne dagen, var landet ganske så fint likevel. Flotte røde flagg over alt, og sammen med masse nyutsprunget grønt var i alle fall Oslo nydelig.

Linde var så heldig å få en utrolig flott hjemmestrikket bunad av tanten til Andreas til dåpen sin. Den er strikket i størrelse to år, men Linde er ganske lang så den passet faktisk i år, og da måtte vi jo bare bruke den. Satser på at den passer neste år også, det gjør jo ingenting om den går litt opp på leggen da. Siden vi trodde denne var for stor fikk vi låne den gamle barnebunaden til min lillesøster Tina, som også passet perfekt. Og med to så flotte bunader måte vi jo bare dele opp dagen slik at  hun kunne bruke begge to! :-)

Håper alle hadde en kjempeflott feiring av nasjonaldagen <3 

– Charlotte

Her hjemme er vi veldig glad i hjemmebakt brød. Og siden små barn ofte har mangel på jern har det blitt naturlig å bake en del havrebrød, da havre er rikt på jern. Problemet er bare at havrebrødene mine har hatt en lei tendens til å bli litt tørre. Ikke bare litt heller, faktisk. Veldig tørre og veldig smuldrete, og jeg skjønner godt at ei frøken på 14 måneder ikke er så overbegeistret for det.

Men så ble jeg tipset om å bruke gulrot i brødet for å få det saftigere, og det blir så vanvittig godt. Brødet blir ikke tørt eller smuldrete lenger, og vi sier jo ikke nei takk til å få inn litt ekstra grønnsaker gjennom brødet heller. Her er i alle fall oppskriften på et veldig saftig havrebrød:

9 dl siktet hvetemel
5 dl hvetemel fullkorn
4 dl havregryn
2 dl havrekli
2 dl havremel
1 dl solsikkekjerner
1 dl linfrø
1,5 pose tørrgjær
1 ts bakepulver
3 ts fiberhusk
3 finrevne gulrøtter (4 hvis små)
150 g usaltet meierismør
10 dl væske


Smelt smør og tilsett væsken. Varm opp til fingervarme. Bland alt det tørre, inkludert gulrøttene, og tilsett væskeblandingen. Deigen skal være ganske klissete.


La heve under plast på lunt sted i ca 45 min. Fordel deigen i to store brødformer, eller tre små, og etterhev under plast på lunt sted i 40-60 min. Pensle med egg eller vann, og stek på nederste rille 200 grader i ca 45 min, litt avhengig av ovn. Stekes til de har gylden farge, og til brødet får en hul lyd når man banker oppå det.

– Charlotte

Jeg har alltid satt pris på hjemmestrikk, og blir overlykkelig hver gang jeg får hjemmestrikkede ullsokker. Det finnes jo ikke noe bedre. Da jeg ble gravid bestemte jeg meg for at jeg skulle lære meg å strikke jeg også, slik at jeg kunne strikke noe til mageboeren. Men jeg hadde jo ikke peiling.

Ikke hadde jeg peiling på at det alpakkagarnet jeg kjøpte på Nille ikke er egnet for en nyfødt baby (les: klør). Ikke hadde jeg peiling på at det skal være en sammenheng mellom tykkelse på garn og tykkelse på pinner (I know, noob). Og ikke hadde jeg peiling på hvordan man strikket vrang. Så jeg strikket et ubrukelig pledd, rett hele veien, og det var skikkelig kjedelig. Og så lenge varte strikkeinteressen, jeg ble ikke en gang ferdig med pleddet før Linde ble født.

Dette er ei knutelue fra KlompeLompe.

Men i løpet av sitt første år har Linde fått så ubegripelig mye flotte hjemmestrikka klær, at jeg i jula på nytt bestemte meg for at nå skal jeg også klare dette. Så nå har jeg lært meg litt mer, og forstår litt mer av språket, og er på vei i alle fall. Så jeg har gått fra å måtte google hvordan man strikker vrang for tre måneder siden, til å ha strikket en, to, tre, fire, og fem ganske fine luer om jeg skal si det selv. Ja, som dere skjønner, det går i luer. Det har vært enkelt å starte med, og så går det fort så man rekker ikke å bli lei, haha.

Dette er ei pilotlue fra KlompeLompe.

Nå har jeg altså strikket luer til familie og venner, så nå tenker jeg å prøve meg på noe annet. Ei bukse kanskje. Det er i alle fall helt vanvittig mange flotte, og relativt enkle oppskrifter fra KlompeLompe som jeg tenker å prøve meg på etter hvert. Linde må jo ha en solid strikkagarderobe til hun begynner i barnehagen :-)

– Charlotte

For en liten stund siden kom jeg over en matvideo på Facebook, tror jeg (glemmer alltid å lagre de, og finner de aldri igjen), hvor de lagde kylling med cheddar rullet inni, dyppet i crunchy Doritos. Dette måtte jeg jo selvfølgelig teste selv, og det var helt himmelsk deilig.

Jeg glemte å ta bilder underveis, men prosessen er så enkel som at du skjærer kyllingfileter på langs (ikke helt igjennom), fyller med ei skive eller to med cheddar, ruller kyllingen sammen, ruller den i mel, dypper den i egg og ruller den godt i knuste Doritos. Stekes på 180 grader i omtrent 25 min (se an tykkelsen på kyllingen).

Jeg var litt dum å delte kyllingfiletene i to. Det var ikke sånn kjempelurt for da rant jo osten ut, men det var jo bare å skrape med seg litt ost over på fatet.

Dette var SÅ nam! Jeg vil påstå at dette er et veldig godt alternativ til fredagstacoen, faktisk! Serveres gjerne med rømme, guacamole og salat – du kommer ikke til å angre!

– Charlotte 

Altså, jeg kan ikke få sagt få sagt det tydelig nok hvor glad jeg er for at vi nå går inn i mars! Det er jo den første vårmåneden. Vinteren er offisielt over, og lite gleder meg mer selv om jeg skjønner at det kan ta tid før den gir helt slipp. Vinter er fint det altså, men nå gleder vi oss til vår!

Om noen uker allerede skal jo klokken stilles en time frem også, og det blir veldig deilig med lengre og lysere dager. På denne tiden i fjor var jeg jo fortsatt relativt nyoperert, så dagene gikk litt sakte. Og selv om vi var mye ute å trillet, var det særdeles ensomt å trille rundt på timesvis med en sovende baby. Nå er jo Linde så stor at hun gir så enormt mye tilbake, og jeg ser virkelig frem til lange vårlige trilleturer med dette smørblide mennesket her. Linde skal ikke i barnehage helt enda, så vi skal kose oss hjemme og bare nyte de siste månedene før jeg skal tilbake i jobb.

Vi har akkurat hatt ei uke med vinterferie hos familien i Trondheim, og gleder oss til vi skal tilbake på påskeferie allerede om seks uker. Det er veldig kjedelig å ha nær familie så langt unna, men vi har i alle fall vært flinke til å benytte anledningene vi har hatt det siste året til å reise. Jeg synes det er viktig at Linde får muligheten til å etablere et godt og nært forhold til familien sin der også, selv om de bor langt unna, og hun storkoser seg virkelig når vi er der. Dagene blir jo så mye mer innholdsrike enn når det bare er henne og meg her hjemme. Hun er glad i å være rundt mennesker, og det er lett å se at hun blomstrer når hun får oppmerksomhet fra så mange mennesker samtidig.

Vi har vært på en forsinket ettårskontroll i dag, og utover det har vi egentlig ikke noen spesielle planer for resten av dagen. Etter ei uke borte står det diverse forefallende husarbeid på agendaen som vi bare må igjennom. Og så kjenner jeg veldig på at vi trenger et større hjem snart. Det er så mye ting, men veldig begrenset med plass til å rydde alt vekk! Men det spørs vel om vi bare må holde ut til i sommer. Kanskje. Nå skal jeg i alle fall først se om det finnes noe i skapene til å lage middag av. Ha en fin dag videre :-)

– Charlotte

Den 04. februar 2016 begynte livet. Linde ble født, og vi bega oss ut på en helt ukjent vei uten kart og kompass mot en helt ny fremtid. For et år, og for en reise dette har vært. Tenk at et år kan gå så fort. Jeg klarer ikke helt å forstå at alt som har skjedd, faktisk har skjedd på ekte. Jeg tenker fortsatt at det er surrealistisk at jeg er mamma, at jeg har hatt en baby, og at jeg nå har et småbarn i hus.

Å være forelder er så mye mer givende enn jeg noen gang kunne forestilt meg, samtidig som det er ordentlig skummelt. Man har jo ikke peiling på hva man driver med, man blir bare kastet inn i sine nye roller som det er helt totalt umulig å forberede seg på. Og så gjør det skikkelig, skikkelig vondt å være mamma (og helt sikkert pappa). Jeg er livredd for at hun kanskje kommer til å skade seg, eller bli såret, og at jeg ikke alltid kan være der å beskytte den uskyldige lille babyen min. Glem våkenetter, omgangssyke, og noen andre sitt snørr i munnen din. Det er dette som er det aller verste ved å være forelder – frykten for at det skal skje noe. Noe bitte lite som at hun klemmer fingeren sin og jeg ikke er der for å blåse på, eller noe alvorlig som at noen skader henne, eller at hun blir ordentlig syk. Frykten er der. Hver dag hele året.

Heldigvis overskygger de fantastiske tingene ved å ha barn de negative. For litt over ett år siden visste jeg ikke hva det ville si å ha barn, og i dag vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten den lille solstrålen min.  Jeg har lært så vanvittig mye, og jeg har blitt et bedre menneske på grunn av henne. Det kan ikke beskrives med ord hvor mye glede og lykke man kan føle av å bli forelder. Det må bare oppleves. Jada, jada. Klisjé og alt det der, men det er en grunn til det altså, jeg lover!

Jeg synes det var litt vemodig at Linde bikket ett år. Litt trist egentlig, for det ble liksom et tydelig skille mellom baby og småbarn. Det har jeg gruet meg så lenge til, og utsatt så godt jeg kan. Jeg drøyde helt til for et par uker siden før jeg byttet fra dypvogn til sportvogn for å holde lengst mulig på babyfølelsen, haha. Nå har jo vogna vår en av de lengste dypbagene på markedet, så det gikk helt fint, men når hun hadde fylt ett år og gikk helt på egenhånd var det dags for å bytte. Og nå er jeg veldig klar for å ta fatt på det neste året med Linde. Det er så utrolig mye spennende som skjer i denne perioden. Personligheten er virkelig i ferd med å komme frem, hun er så blid, omsorgsfull og morsom, hun går, hun lærer nye ting hver dag, og hun lærer meg nye ting hver dag. Minimennsket mitt blomstrer, og jeg er så stolt over at jeg har skapt noe så fantastisk.

Lørdag 04. februar 2017 var det dags for ettårs-feiring. Jeg synes det er veldig gøy å planlegge slike tilstelninger, og var godt i gang med nettopp planleggingen allerede lenge før jul. Ikke at det var så mye som skulle planlegges, da vi i hovedsak brukte det samme vi gjorde i dåpen, men jeg ville være ute i god tid, for er det en ting jeg har lært det siste året så er det at stress og baby ikke passer sammen. Overhodet. Selv om bursdagen var litt over the top, tenker jeg at det er helt greit. Det er noe spesielt med den aller første bursdagen, og jeg regner med det blir et begrenset antall bursdager hvor jeg får frie tøyler til å arrangere slik som jeg vil. Allerede til neste år (i alle fall om to år) har hun nok langt sterkere preferanser som helt sikkert kommer til å styre ønsker for bursdagen.

Vi serverte en enkel lunch, trodde vi i alle fall, men det var jo enorme mengder mat igjen, så det ble både frokost og middag dagen etterpå også.

I min familie er det tradisjon at bursdagsbarnet får ei egen kake på ettårs-dagen til å spise å grise med, men det ble altså ingen suksess her i gården. Vi har ei skikkelig byjente som syntes at krem på fingrene var noe skikkelig dritt, så hun ville ikke røre den en gang, plukket bare av noe av frukten, haha. Så hun koste seg med frukten sin hun da, mens vi andre mesket oss med deilige kaker.

Hovedkaka var ei deilig sjokoladekake med sjokolademousse, laget av flinkeste MyBakery – Jessheim. Marsipankaka var ei vanlig bløtekake som farmoren til Linde var så snill å bestille. Pavlovaen var det far selv som stod for, imponerende. 

Linde var så utrolig heldig å få så mange fine gaver som hun kommer til å ha stor glede av. Og de aller fineste gavene synes jeg nok var alle de flotte hjemmestrikka klærne hun fikk. Jeg synes det er så fantastisk fint med strikk, og skulle gjerne ha kledd henne opp i bare det hele året. Jeg har til og med begynt å strikke selv, men jeg har nok et stykke igjen før jeg en gang kan tenke tanken på å produsere noe så flott. Men jeg har begynt på en mini-Skappelgenser da, så får vi se hvordan det går :-)

– Charlotte

Når jeg tenker tilbake på året som gikk, må jeg nesten klype meg litt i armen for å forstå at alt det fine som skjedde, faktisk er på ekte. 2016 er det året som hittil har vært det største, beste og mest givende på alle mulige måter, så jeg tenkte en liten oppsummering var hyggelig selv om den kanskje kommer litt i seneste laget etter normen.

Januar
_________________________________________________________________________________________

Dette ble en måned preget av mye venting. Jeg var sprenggravid, stor og tung, og veldig, veldig lei. Disse fire ukene var de lengste ukene i mitt liv, og det virket som de aldri skulle ta slutt. Å få møte den lille etterlengtede datteren vår virket nesten fjernere enn noen gang. Utover dette var det virkelig ikke mye som skjedde, jeg hadde ikke overskudd og ville helst bare ligge rett ut på sofaen hele dagen. Jeg pløyde meg vel igjennom hele Downton Abbey i løpet av disse ukene, mens jeg satt i sofaen å strøk og brettet babyklær og gjorde klesskapet klart.  Og så vasket jeg vel huset et par ganger i uka, hadde et enormt behov for å ha det rent og ryddig til enhver tid.

Februar
___________________________________________________________________________________________

04. februar 2016 var den dagen hvor Andreas og jeg opplevde kanskje det største noen mennesker kan oppleve, vi ble foreldre sammen. Vi fikk ei nydelig, velskapt og helt perfekt lita jente som har fylt livene våre med så mye glede og lykke at det er vanskelig å forestille seg at noe noen gang skal kunne toppe denne dagen.

Vi var på nyfødtfotografering og fikk med oss en haug av nydelige bilder hjem igjen. Vi var i studio i tre timer, og Linde sov seg gjennom hele fotoseansen foruten om en liten amming. Og så avsluttet hun det hele med å tisse på pappaen sin da vi tok de aller siste bildene uten bleie, haha.

Jeg hadde min første morsdag, og jeg laget en hyggelig Valentine´s middag for Andreas og meg.

Mars
_______________________________________________________________________________________________

Vi ble lei av å være hjemme, så vi reiste på langhelg til min familie i Trondheim. Dette ble deres første møte med barnebarnet, så det var veldig hyggelig. Etter et par dager hjemme igjen, kjedet vi oss på nytt, så vi reiste til Trondheim igjen. Dette høres bare rotete ut, hehe, men vi måtte hjem da Linde hadde 6-ukerskontroll på helsestasjonen og skulle få vaksine, derav så mye frem og tilbake.

Resten av måneden brukte vi mye tid på å trille turer og bare være hjemme og slappe av og kose oss.

April
__________________________________________________________________________________________

Det begynte endelig å bli vår i lufta, og vi var mye ute å trillet. Jeg gikk en del opp til Sognsvann og rundt, vi var i Frognerparken, og  Botanisk Hage, i tillegg til alt for mye trasking i bygater.

Ellers var denne måneden i stor grad preget av planlegging, og den 24.04 avholdt vi dåp i Ski Kirke for vår lille Linde Olivia. Dagen ble akkurat som jeg hadde sett for meg, og det var så hyggelig.

Mai
________________________________________________________________________________________________

I mai var det ikke så veldig mye spesielt som skjedde, men vi feiret vår første 17. mai med baby. Vi var sammen med foreldrene til Andreas i Ski. Linde var jo bare 3,5 måned så hun forstod nok ikke så mye av det som skjedde rundt henne, men vi syntes det var hyggelig :-)

Juni
______________________________________________________________________________________________

Andreas sin beste venn giftet seg, så vi reiste til Stavanger for å feire den store dagen med brudeparet. Linde var are fire måneder og jeg fullammet, så det var helt uaktuelt å reise fra henne så lenge, så foreldrene til Andreas var så snille å bli med oss så de var barnevakt under bryllupet.

Senere reiste vi til Sverige for å besøke noen fine mennesker. Dette ble Linde sin første lange biltur, men det gikk overraskende bra. Hun er nemlig ikke så vant til å kjøre bil, så det er egentlig noe hun ikke er så veldig glad i, og det har bare blitt verre ettersom tiden har gått.

Juli
_______________________________________________________________________________________________

Med juli kom virkelig sommeren, og vi tilbragte mange dager i parken. Vi satte oss til i skyggen, og Linde hadde med seg UV-teltet sitt. Det ble mange middager bestående av grillmat, i all hovedsak pølser.

August
_______________________________________________________________________________________________

Vi reiste på vår første ordentlige feire. Turen gikk til Kreta, og vi hadde ei kjempefin uke. Linde var til og med så heldig at bestemor og bestefar dukket opp, så da ble det en real familieferie.

 

September
_________________________________________________________________________________________

I september var det ikke noe spesielt store ting som skjedde. Vi begynte å gå en del i åpen barnehage, og av den grunn var vi mye syke. Den ene avlastet den andre med sykdom, så vi rakk ikke å gjøre så veldig mye utenom. Men vi kom ordentlig i gang med fast føde, og Linde fikk smake på veldig mye for første gang.

Oktober
______________________________________________________________________________________

Med oktober kom den sure høsten, men vi var flinke til å komme oss ut likevel. I en liten leilighet merker man spesielt hvor viktig det er å komme seg ut for å få frisk luft, helst hver dag. Linde elsket å krabbe rundt blant alle bladene som hadde fått så fine farger.

November
______________________________________________________________________________________

Andreas hadde bursdag og fylte 25 år, og vi var på babyfotografering. Linde var nå 9 måneder, og ettersom hun hadde begynt å krabbe fikk vi noen utfordringer under fotoseansen da hun ikke hadde de helt store planene om å sitte så mye stille, haha.

November var også måneden hvor jeg virkelig fikk prøvd meg som fotograf, da årets julekortbilder skulle tas, og jeg må innrømme at jeg er grisefornøyd med resultatet.

Desember
________________________________________________________________________________________

I desember oppdaget vi Eventyrfabrikken, så etter dette har vi hatt hyppige besøk dit for å leke. Linde storkoser seg like mye hver gang, og siden hun ikke er i barnehage er det viktig for henne å få sosialiseres med andre barn også.

Jeg hadde bursdag og fylte 25 år, og i tillegg startet nedtellingen til jul for fullt. Vi gledet oss så vanvittig mye til å reise nordover for å feire jul med familien i Trondheim, og den 15. desember satte vi oss på flyet. Vi feiret bursdagen til bestemor som fylte hele 82 år, og Linde var på sin første aketur.

Tradisjonen tro bakte vi pepperkaker og pyntet juletre lille julaften. Og på julaften spiste vi en utrolig god julemiddag med ribbe og alt som hører med sammen med storfamilien, og koste oss med gaveåpning på kvelden. Det ble mange inntrykk for en liten kropp, så hun sovnet så lett som hun aldri har gjort. 


Vi reiste hjem til Oslo, eller nærmere bestemt Ski, for å avslutte året og tilbragte kvelden sammen med familien til Andreas.

Igjen, dette har uten tvil vært det beste året noen sinne, så nå gjenstår det bare å se hva 2017 har å by på. Det har allerede vært en fin start med en verdig bursdagsfeiring av den lille ettåringer vår, mer om det kommer senere :-) Ønsker alle et fantastisk 2017!

– Charlotte

Først av alt, riktig godt nytt år til alle sammen! Håper dere hadde en fin avslutning på det gamle året, og en fin start på det nye. For vår del ble nyttårsaften helt annerledes enn vanlig. Veldig rolig, men veldig hyggelig.

Vi spiste middag hos noen venner av familien til Andreas, og når Linde ble trøtt reiste vi hjem for å legge henne. Klokken ble vel litt over 21, en god stund etter den faste leggetiden, men det er jo ikke nyttårsaften hver dag. Så lenge hun har det bra og ikke er sliten og lei, tenker vi det går greit en sjelden gang. Når lille sov, satte vi oss godt til rette i stua med nystekt brownies og vaniljeis for å se et par episoder av Person of Interest mens vi ventet på at det nye året skulle starte.

Når klokken passerte 23.30 begynte det å bli ganske aktivt ute (skjønner ikke at folk ikke kan vente til midnatt før de sender opp rakettene), og fem minutter før midnatt var det så mye bråk at Linde våknet og var lys våken. Det var i alle fall ikke noe vits i å prøve å få henne til å sove igjen så lenge det varte, så da kledde vi like godt på oss et tonn med klær, og dyne, og gikk ut på verandaen for å se litt på rakettene. Det ble mye for Linde å følge med på, og hun pekte bare rundt i lufta og sa «der». Men det var jo stjerneklart og vi hadde veldig god utsikt så vi så mange flotte fargesprak.

Jeg ser så frem til å komme ordentlig i gang med 2017. Vi har jo fått et helt nytt menneske å dele alle fine ting med, så dette året må jo bare bli bra!

– Charlotte

Julen er min absolutte favoritthøytid, og jeg gleder meg like mye hvert år selv om jeg stadig blir et år eldre. Denne julen derimot, var ekstra spesiell. Julen 2016 var di første jul, og vår beste jul. Den beste julegaven fikk vi allerede i februar, og vi er så utrolig takknemlige som har fått lov til å ha deg i livene våre i snart ett år, og for alle de fine opplevelsene og minnene vi har delt med deg allerede.


_________________________________________________________________________________________________

Linde og jeg reiste til Trondheim på juleferie allerede 15. desember, så vi fikk to hele uker og det var veldig hyggelig. Andreas jobbet til og med 21. desember, så han kom ikke oppover før tidlig den 22. Da ble det en runde for å få på plass de siste ærendene før julen, og så stod det selvfølgelig pepperkakebaking på agendaen resten av kvelden. Tradisjoner, tradisjoner.

Da vi våknet lille julaften hadde det til alles store glede lagt seg et tynt hvitt teppe over bakken, og ønsket om ei hvit jul var mest sannsynlig i boks. Så da måtte vi jo selvfølgelig ut å teste akebrettet. Det ble lillemors første gang, og hun storkoste seg i akebrettet i en liten time før hun ble lei og ville ut.

Sola gikk ned allerede klokken 14, så dagene ble ikke så lange, men vi kom oss i alle fall ut en tur før det ble alt for mørkt. På kvelden stod risengrynsgrøt og spekemat på menyen, før pynting av juletre. Med julemusikk på spillelista er det like koselig hvert år, og i år hadde vi en ekstra liten, og veldig ivrig hjelper.

(Ser det ser ut som jeg har en real busk under armen her, men det er altså bare en skygge. Haha)

Da vi våknet på julaften hadde jo nissen fylt strømpene våre med pakker. Linde skjønte nok ikke så fryktelig mye av akkurat det, hehe, men hun syntes det var stas å få en egen pakke hun kunne rive av papiret. Bare en liten smakebit på hva som ventet senere på kvelden.

Resten av dagen gikk vi vel bare å ventet på julemiddagen. Ah, som jeg elsker tradisjonell julemat. Jeg kunne spist det hele året uten å bli lei, det er jeg sikker på! Og jeg skulle ønske jeg hadde en ekstra magesekk, slik at jeg kunne spist enda mer på selve julaften.

Så var det omsider tid for å åpne gaver da. Lillemor var veldig nysgjerrig på alle gavene som lå under treet, og aller kulest synes hun det var med alle gavebåndene. Vi holdt vel på med gavene i nærmere to timer, men det kom nesten ikke en lyd fra Linde. Det var så mye for henne å følge med på, og så mange inntrykk å fordøye så hun var rimelig opptatt.

Vi kunne virkelig ikke fått en bedre julefeiring sammen med familien, kvelden var komplett. Linde hadde som sagt mange inntrykk å fordøye, så hun ble liggende å dra seg helt til klokken 09.30 dagen etterpå. En drøm. Håper alle andre har hatt ei fin jul så langt, og at dere nyter siste rest nå. I morgen reiser vi til foreldrene til Andreas for julaften nummer to, og for å feire nyttårsaften. Det gleder vi oss til :-)

– Charlotte

Jeg har alltid hatt veldig sansen for høytider og bursdager, både mine egne og andres. Det er så hyggelig å ha noe å feire. Livet er jo for kort til å la være! Men etter at jeg begynte å studere falt bursdagsfeiring litt bort. Det var alltid midt i mitt eget eksamensstress, og hvis jeg en sjelden gang var tidlig ferdig med mine, var det i alle fall fortsatt midt i eksamenstiden til alle jeg kjente. Så ja, da falt det litt bort. I fjor var jeg ferdig med å studere, men da var jeg jo mer eller mindre høygravid, så da ble det ikke store feiringen da heller. I år derimot, ble det litt ekstra stas med bursdag igjen. Dette er jo den første bursdagen som mamma, og med vår lille tradisjon med bursdagsfrokost på sengen betyr det en ekstra person å dele det med. Så det var veldig hyggelig å våkne til denne frokosten i dag :-)

Etter frokost og morgenstell dro vi avgårde på sesongens siste babysvømming. Dette er det tredje kurset vi, eller Linde da, deltar på, og det er så gøy å se hvor mye hun setter pris på det. Hun storkoser seg i vannet, så det er definitivt noe vi kommer til å fortsette med. Etter svømming spiste vi lunch på Egon i byen, før vi trillet oss en tur innom julemarkedet ved Spikersuppa, som var utrolig hyggelig. Har man ikke julestemning når man går inn der, har man det i alle fall når man går ut.

Jeg har hatt en kjempefin dag, og har fått gjort alt jeg hadde lyst til – å tilbringe hyggelig tid sammen med familien min. Nå sover Linde godt i senga si, og Andreas står på kjøkkenet å lager middag. Tror det står biff på menyen – nam! Vi skulle egentlig kose oss med en julefilm i kveld, men nå har det allerede blitt så sent, så jeg tror vi bare oppdaterer oss på gårsdagens episode av Farmen. Det ble minimalt med søvn på oss begge i natt, så vi er vel enige om at det ikke skal bli alt for sent i dag :-)

– Charlotte

Hvert år når jeg er på butikkrunden like før jul for å handle de siste julegavene forbanner jeg meg mildt over alle de hensynsløse og stressa menneskene som er over alt. Desember er kaos i hver eneste butikk i hele verden, tror jeg. Så hver år sier jeg til meg selv «neste år skal jeg gjøre meg ferdig med alle gavene før 1. desember». Og hvert år må jeg riste på hodet av meg selv fordi jeg ikke en gang var i nærheten av å klare det. Men vet dere hva? Dette året er alt annerledes. For jeg er nemlig ferdig med hver eneste julegave! Det året jeg har mest å gjøre gjennom dagen noen sinne med en baby på armen, da skal det plutselig la seg gjøre. Jeg er faktisk litt stolt.

julegave1

Jeg håper denne trenden fortsetter alle år fremover også, det er jo så vanvittig deilig å slippe å tenke mer på gavene i desember, når det likevel er så mye annet som skjer. For gaver er litt stress. Jeg synes i alle fall det. Selv om det til syvende og sist er verdt alt stresset, for det er jo så hyggelig å gi :-)

Jeg har til og med bestilt julekort for en liten evighet siden, som ligger ferdig utfylt på kjøkkenbenken og bare venter på et anstendig tidspunkt å sende de på. Når er det forresten innafor å sende ut julekort? Er det vanlig å sende ut i midten av desember, eller kan jeg gjøre det nå? Haha.

julegave2

Jeg er altså ferdig med alt stressrelatert i år, så dette skal bli ei deilig jul! Nå kan jeg bare nyte hver dag i hele desember. Jeg har gledet meg så innmari mye til denne jula, og allerede den 15 tar vi juleferie og reiser hjem til Trondheim.

Nå skal jeg følge med litt på sjakken. Håper det blir raskt avgjort så jeg kan legge meg tidlig, haha (søvn er mangelvare etter to uker med egen sykdom og baby med tannfrembrudd). Heia Magnus! God kveld :-)

– Charlotte

Neimen, har dere sett! Da ble det plutselig halvannen måned siden sist igjen. Hva skal jeg si? Jeg ønsker meg et døgn med minst 30 timer til jul. Enda godt jeg ikke lever av denne bloggen, da tror jeg det hadde stått svært dårlig til med økonomien!

host20

Vi begynte i høst å gå i åpen barnehage i regi av bydelen for å sosialisere snuppa litt, og det har vært en knallsuksess. Her kan foreldre komme og være sammen med barn som enda ikke har plass i barnehage for å leke og utfolde seg litt. Linde storkoser seg sammen med de andre barna, og glemmer litt at jeg finnes (i alle fall for et par øyeblikk). Så det er virkelig gull at det finnes slike tiltak, for det gir så mye. Den litt mer negative delen ved disse barnehagebesøkene er jo at vi har fått en real smakebit på hvordan tilværelsen i ordentlig barnehage vil bli. I alle fall når vi snakker om sykdom. Altså, jeg føler vi har vært syke i hele høst egentlig jeg. Først en runde med forkjølelse, så fikk vi omgangssyken etter tur og orden for et par uker siden, og nå er det jammen med runde to med forkjølelse, snørr og gørr igjen. Vi har nå vært i den åpne barnehagen kanskje en gang i uka, hvordan blir det når hun skal i barnehage fem dager i uka? Er det noe vits å gå tilbake til jobb? Haha.

host6

Nå har vi vært inne i fire dager, så nå begynner vi å bli litt rastløse etter å komme oss ut på tur igjen. Krysser fingrene for at vi føler oss friske nok i morgen :-) Jeg synes høsten kom så brått på i år, vi gikk jo nesten fra sommerkjole til ullstilongs over natta. Men nå synes jeg det er helt greit med høst, håper den varer lengst mulig så det blir kortest mulig vinter!

host21

For innimellom all sykdom har vi hatt en veldig fin høst. Vi har vært mye ute og kost oss i frisk luft og høstsol, vi har gått mange turer, og det var stor stas å leke i alt løvet rundt omkring i parkene her. Jeg tror hun kunne krabbet rundt og kastet om seg med blader i timesvis hvis hun hadde fått lov. Med tillatelse hadde hun nok spist sikkert halvparten av bladene også, så hadde vi endt opp med mark hele gjengen.

host22

Akkurat nå sitter jeg å venter på at Andreas skal rote seg hjem så vi kan få sett Farmen! Tror dagens episode blir veldig spennende, i alle fall om man skal tro disse klippene til «i neste episode».

– Charlotte

God kveld! Håper dere har hatt ei fin uke og er klare for helg, det er i alle fall jeg. Høsten kom litt brått på og beit meg i rumpa kan du si, så denne uka har jeg egentlig vært i ganske dårlig form. Det begynte med svake muskel- og leddsmerter og en real forkjølelse, før jeg trodde jeg var på bedringens vei, men nå kjennes det jammen ut som om jeg har en gryende halsbetennelse *krysser fingeren for at det ikke blir verre*. Det var i alle fall ikke mye jeg kunne bidra med prestasjonsmessig da vi var på babysang i går, haha.

suits2Jeg fikk så innmari friske og fine «god helg og god bedring»-blomster av Andreas i dag :-)

Så nå har jeg planer om å roe helt ned i helgen, og bli frisk så jeg er klar for ny uke på mandag. Linde er i seng og sover søtt, og Andreas har diverse på agendaen, så da fikk jeg plutselig et par timer til overs. Slike timer med egentid er uvurderlig og høyt verdsatt. Etter en natt med minimalt med søvn tar jeg sikte på den ultimate kosekvelden, og skal bare gjøre så mye som å krype under pleddet i sofaen, slenge beina på bordet og se en episode Suits før jeg har et håp om å sovne. Men kjenner jeg meg selv rett blir det sikkert både tre og fire episoder før jeg klarer å løsrive meg. Jeg er mer eller mindre dødsforelska i den serien, og oppdaget i forrige uke at CDON.com hadde fått inn sesong fem, så den måtte jeg jo bare klikke hjem med en gang. Via Rabble.no får du nå gode rabattkoder hos CDON, absolutt verdt å sjekke ut.

suits4

suits1

Fredag betyr helg, og helg betyr kos, og hadde jeg vært helt meg selv hadde jeg nok trykket nedpå en pakke melkesjokolade ballerinakjeks, som jeg har hatt craving på siden dagen etter fødsel. Men det er ikke mye man har lyst på når halsen verker, og man vil helst bare unngå å røre en eneste muskel som sokner til halsen. En kopp te ble derfor det eneste som fristet i kveld, men jeg fant den ene nyheten til Yogi Tea i skapet da – Immune Support – kunne jo ikke passet bedre!

suits3

God helg! :-)

– Charlotte

Hei! Hallo! I dag har jeg vært ansatt i min nye jobb som mamma i nøyaktig åtte måneder. Altså hvor blir tiden av? Ukene har bare mandager og fredager, og jeg føler at dagen omtrent er over nesten før jeg rekker å stå opp. Og fødte ikke jeg en baby for et par uker siden? Nei altså. Den lille babyen min har blitt ei stor jente som forflytter seg helt utmerket rundt på egen hånd, i hver krink og krok i leiligheten. Så akkurat nå dreier hverdagen seg i hovedsak om å krabbe etter Linde Olivia for å sørge for at hun ikke faller å slår hodet i et eller annet når hun driver å reiser seg opp å klatrer på alt som finnes.

8mndlinde

Dagene etter at Linde Olivia ble født er mer givende, innholdsrike og aktive enn noen gang, men jeg får ikke gjort noen ting, haha. Spesielt ikke nå som hun har fått sånn fart i rumpa. Hvordan rekker nybakte mødre å kose seg med lange frokoster og varme dusjer, stelle negler og hår, trene, ha kvalitetstid med kjæresten, møte venner uten barn, lese alle mamma-bøkene, være oppdatert på siste nummer av Foreldre og Barn, lage ordentlig hjemmelagd middag til både stor og liten, vaske hus, og vaske og brette klær? Jeg rekker ikke noe av dette jeg.

olivia8mnd

Kose meg med frokosten har jeg ikke gjort siden før Linde ble født. Dusje rekker jeg stort sett, men det er inn og ut på 12 sekunder. Det teller nesten ikke som en dusj en gang. Stelle negler? Nå har det blitt oktober, og jeg går fortsatt rundt med gørrstygge neglelakkrester fra midten av august. Hår må stort sett være i hestehale, og på grunn av dette har det blitt så slitt og stygt at jeg i alle fall ikke gidder å ha det løst (det som er igjen. Amming = hårtap). Så jeg må kanskje vurdere å klippe meg. Men når skal jeg gjøre det da? Trene gjorde jeg to ganger i september, og nå er jeg hjemme i permisjon. Hvordan skal jeg få det til når jeg begynner å jobbe igjen? Kvalitetstid med kjæresten er lik null, mer eller mindre. En time i måneden kanskje? Haha. Møte venner uten barn har jeg gjort nøyaktig to ganger på åtte måneder, begge gangene etter at prinsessa har sovnet for kvelden. Bokhylla er full av mamma-bøker, men jeg har ikke lest noe særlig mer enn 15 sider i en, og 12 sider i en annen. Middag har jeg vel nesten sluttet å lage, huff. Føler jeg i alle fall. Fryseren er fylt opp av pizzahorn som stort sett er det jeg tar opp, microtiner og serverer om dagen. Variert kosthold sa du? Hah. I morgen kanskje.

smil

Jeg hadde store ambisjoner for denne permisjonstiden. Jeg skulle lese meg godt opp på rollen som «god mor», og jeg skulle lese mange bøker for min egen underholdnings del også. Jeg skulle skrive mange morsomme og interessante artikler som jeg skulle selge til ulike magasiner. Jeg skulle lære meg å strikke, ordentlig, og jeg skulle brodere ting meg navnet til lillemor. Jeg skulle være flink å fylle ut «boken om meg», men akkurat nå vet jeg ikke helt hvor jeg har lagt den en gang. Jeg har ikke fylt ut en eneste side (men jeg har faktisk vært flink til å notere milepæler og andre viktige og morsomme hendelser på mobilen, så jeg er ikke helt håpløs altså). Jeg må kanskje bare innstille meg på at det meste av dette må legges på is til barna har flyttet ut om noen tiår, så får alt annet jeg tilfeldigvis skulle rekke innimellom slagene være en bonus. Mammalivet er altoppslukende, og jeg har til tider med stor frustrasjon vært nødt til å innse at jeg nå kommer til kort på de fleste områder jeg en gang mestret med glans.

kos2

Men så ser det lille smørblide minimenneske mitt opp på meg med de store blå øynene sine og smiler fra øre til øre, før de små hendene som er fulle av middagsrester tar tak i ansiktet mitt og drar det mot seg for å gi meg en stor, snørrete og ordentlig blaut nuss mens hun holder på å le seg ihjel – da kjenner jeg at jeg har det helt perfekt, og at jeg får gjort absolutt alt det som betyr noe i hverdagen – jeg får tonnevis av kvalitetstid med det beste mennesket som finnes i denne verden. Mammalivet er ingenting annet enn givende fra ende til annen, og jeg elsker hver eneste dag jeg er så privilegert å ha sammen med min nydelige og snille datter. *Håper vi vinner i Eurojackpott snart så permisjonen aldri trenger å ta slutt*

– Charlotte

zara-baby1

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har handlet mer til lillemor på Zara før? Det er jo minst like billig som H&M, Cubus og KapAhl, og kvaliteten er langt bedre. Stoffene de bruker synes å tåle mer, og formene er veldig annerledes enn i de andre kjedebutikkene.

zara-baby2Denne jakken skulle jeg kjøpt i alle størrelser, den er jo til å spise opp!

I de fleste andre småbarnsavdelinger skal alt være så innmari rosa, lilla og sukkersøtt, eller blått, grønt, rått og tøft, og det begynner jeg å bli litt lei av. Zara derimot, har i hovedsak mer nøytrale og naturlige farger som jeg synes er mye finere.

zara-baby21

zara30

Jeg kan jo være ei skikkelig jentejente selv og like å pynte meg med fine plagg innimellom, og jeg liker å pynte lillemor også, så lenge det fungerer praktisk for henne. Men et plagg trenger slett ikke være knall rosa for at det skal være jentete og søtt. Jeg er veldig glad i de duse og gammelrosa fargene også, og synes i grunnen at det er mye finere en knallfargene.

zara-baby20

Jeg fant så mye fint på Zara i forrige uke som jeg gleder meg til å kle prinsessa opp i etter hvert, men jeg kjøpte i ganske store størrelser så disse passer nok ikke før nærmere jul, men tenk så fin hun blir da! Og når vi først snakker om størrelser, så er Zara veldig små i barneklær. Vi må gå opp minst en fra det vi ellers bruker på Linde. Bare et lite tips til andre som eventuelt vurderer å kjøpe eller bestille noe derfra, så dere slipper å måtte gjøre som meg – å bytte hvert eneste plagg, haha.

zara-baby10

– Charlotte

Jeg har alltid vært et skikkelig b-menneske. Jeg liker å sitte oppe litt sent å se på TV (det er jo for det første da alt det som er verdt å se på sendes), og jeg liker å ligge og dra meg om morgenen. Jeg har også alltid vært av de som er ganske avhengig av å få minst åtte timer med søvn for å fungere som normalt, hvis ikke kan jeg bli ganske kjip å være sammen med. Da blir jeg ordentlig morragretten, og det varer som regel hele dagen.

Ei jeg studerte sammen med hadde mildt sagt søvnproblemer, og det var sjelden hun sov mer enn 3-5 timer i løpet av natta, men allikevel var hun alltid sprudlende og smørblid. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi fatte eller forstå hvordan hun klarte det, og hvordan hun kom seg igjennom dagen så bra som hun gjorde. Og der satt jeg å sutret fordi jeg «bare» hadde sovet syv timer. Haha, jeg skulle bare visst. Det skjedde jo ganske ofte at jeg ikke fikk mine åtte timer, og jeg prøvde å oppføre meg pent til tross for dette, men mange ganger satt satt det langt inne altså. Så jeg forsonet meg med at noen mennesker bare trenger mer søvn enn andre, enkelt og greit.

sovn-er-overvurdert2

Da jeg ble mamma i februar var jeg spent på hvordan livet da kom til å bli. Skulle jeg alltid være ei sur megge fordi jeg aldri fikk nok søvn? Jeg var oppriktig redd for dette, men da det ble dags for lite søvn gikk det overraskende mye bedre enn jeg hadde sett for meg. Jeg var heldig de tre første månedene etter at Linde Olivia ble født, da sov hun stort sett hele natten igjennom, og vi stod som regel aldri opp før 10-11 tiden. Så jeg hadde ikke noe å klage på, kan du si. Men så nærmet fire måneder seg, og da er det visst noe som heter utviklingssprang og søvnregressjon. Nettene innebar nå hyppige oppvåkninger, og mer eller mindre konstant nattamming. Dette skulle visst bare være for en periode, men hos oss gikk det aldri ordentlig over, føler jeg. Da mini var omtrentlig seks måneder og det så smått begynte å bli bedre med kun tre-fire oppvåkninger hver natt, smalt det på nytt. Og denne gangen traff det meg ekstremt hardt.

Nå våknet prinsessa gjerne hver bidige halvtime for å spise eller bare for nærhet, og jeg rakk så vidt å sovne igjen før vi var i gang på nytt. Og sånn varte og rakk det i tre uker, mens jeg krysset fingrene hver kveld i håp om at den neste natten skulle bli bedre. Og så kjente jeg to tenner inni munnen til lille. Jeg priset meg overlykkelig, for når tennene kom ordentlig igjennom måtte det vel bli bedre. Tenkte jeg. Nå er lille straks åtte måneder, og det går tregt. I natt gikk det i hovedsak to timer mellom hver oppvåkning, og på det meste tre. Det var en himla bra natt.

Når jeg nå ser tilbake på alle disse månedene med så lite søvn, så skjønner jeg ikke helt hva som har skjedd. Jeg skulle i teorien vært et nervevrak uten like, men alt har jo gått så umåtelig mye bedre enn jeg noen gang kunne forestilt meg. Jeg har selvfølgelig dager hvor jeg sliter mer, har behov for å legge meg tidligere, eller har litt kortere lunte, men i all hovedsak går jeg ikke rundt å tenker at jeg er trøtt. Jeg har så utrolig mye glede i hverdagen min, så mange smil og så mye latter at det er veldig vanskelig å være sur, og med en veldig aktiv baby som sover lite i løpet av dagen har jeg aldri tid til å føle meg sliten. Når jeg våkner etter ei tung natt og bare føler for å sette hele verden på pause, før jeg ser bort i senga ved siden av og ser inn i to digre øyne som da lyser opp av glede og serverer det største smilet du kan tenke deg – da går det ikke an å gjøre noe annet enn å stå opp og gjøre alt for at det perfekte minimennesket skal få en perfekt dag. Hvem trenger vel søvn da?

sovn-er-overvurdert

På bakgrunn av hvordan jeg kjenner meg selv, skjønner jeg fortsatt ikke helt hvordan jeg klarer meg så bra med kun tre-fire timer søvn. Til tross for hvor håpløs man er, kan man visst bli vant til det meste. Ei i barselgruppa mi sa hun hadde lest noe om at mødre utskiller et hormon som gjør at man takler lite søvn bedre enn man ellers ville gjort, og det tror jeg jammen at det må være noe i, for ellers hadde jeg nok aldri i verden klart dette.

– Charlotte

September har virkelig vært snill og gitt oss en forlengelse av sommeren, men nå som oktober er like rundt hjørnet merkes det godt at lufta er skarpere og onkel høst snart banker på for alvor. Så da er det på tide å rote frem litt tykkere jakker og skjerf (for de som har det). Jeg kom nemlig på at jeg egentlig ikke har noen god høstjakke. I fjor begynte jeg jo å bli ganske gravid da høsten meldte seg, så det var ikke så mye som passet over den stadig voksende magen. Derfor tenkte jeg at jeg skulle unne meg en ny jakke nå, men det er ikke så lett å gå på jakkejakt i butikker med en baby på slep, så jeg priser meg lykkelig for netthandling etter leggetid.

nelly-mix

1. Cuddled Up Fur Jacket – kr. 699,- // 2. Sfkaia Ls Coat H – kr. 1.995 ,- 

Jeg fant så utrolig mange fine på Nelly.no, men den jeg likte aller best hadde gjerne en prislapp på nesten 4.000 kr! Ikke akkurat noe jeg føler jeg har råd til å legge i ett eneste plagg, spesielt når vi tenker å kjøpe hus etter hvert, i tillegg til å spare til det derre bryllupet da som jeg håper finner sted før jeg rekker å bli 30 og peppermø.

nelly-trench

    3. New Phoebe Coat – kr. 599,- // 4. Fisource Trenchcoat – kr. 499,- 

nelly-teddy

5. Wolf In Disgues Coat – kr. 899,- // 6. Hoff Jacket 7210 – kr. 2.295,-

Jeg skulle gjerne hatt alle disse jakkene, men det får bli når vi vinner i Eurojackpot neste uke. Jeg har aller mest lyst på nummer seks, men jeg tror kanskje ikke jeg er så komfortabel med prisen der, så jeg lander mest sannsynlig på nummer fem. En deilig teddyjakke når gradene kryper nedover nå er nok ikke å forakte, og nå får du en eksklusiv rabattkode hos Nelly på 15 % via Rabble. Man sparer vel der man kan, eller hva? Hos Rabble.no får du også mange andre rabattkoder det kan lønne seg å sjekke ut :-) Ha ei fin uke!

– Charlotte

Når man er gravid og går å venter på å føde, mangler det sjelden velmenende tips og råd og forsikringer om både det ene og det andre. Og hormonell som man er, er det lett å tro på alt man hører. Jeg fikk høre at jeg måtte forberede meg på en tung tid rett etter fødsel, men at det ble bedre når jeg var ferdig med barseltårene, for det var vanlig, det var noe alle gikk igjennom.

barselseng

Jeg var altså overbevist om at barseltårer var noe alle fikk. Jeg var forberedt på at jeg skulle komme til å gråte hysterisk av ingenting. Det var jo det alle gjorde. Det var sånn det skulle være. Og dagen for fødsel kom, og den gikk. Dagen etterpå var jeg veldig nyoperert og fryktelig sliten, og jeg felte vel en tåre, men det var fordi jeg som sagt var så nyoperert og så vidt klarte å snu meg i senga, ikke fordi jeg var overhormonell. Så det var ikke den riktig tåren. Det var bokstavlig talt en barseltåre fordi jeg lå i barselseng, men det var ikke barseltåren(e) alle snakker om. Og dag to, tre, fire og fem kom og gikk uten at jeg så noe til disse berømte barseltårene.

Dag seks gråt jeg litt på kvelden. Nå da, var dette barseltårene? Nei, det var ikke de riktige tårene denne gangen heller. Nå var det fordi puppene mine var så såre av amming at de sprakk og begynte å blø, så jeg gråt av fysisk smerte hver gang jeg måtte amme min stakkars lille uskyldige baby fordi jeg hadde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Morgenen etterpå gråt jeg enda mer. Dette måtte da være barseltårer. Jeg hadde jo ingen annen grunn. Men jo, jeg var bare veldig sliten etter en natt uten søvn. På grunn av såre blodpupper måtte jeg håndmelke hele natta. Så det var bare å vente videre på barseltårene. For de måtte jo komme, alle sa jo det.

Linde6

Jeg ventet lenge. Hvorfor kom de ikke? Jeg skulle jo være en god mor? Hvorfor gråt jeg ikke ukontrollert av glede, av hormoner, av sinne, av frustrasjon, av ingenting, sånn som alle andre? Jeg måtte jo være en dårlig mor uten sterke nok følelser for babyen min. Og jeg ventet og ventet. Nå er det snart 7,5 måned siden Linde Olivia ble født, og jeg venter faktisk enda.

Det var ikke før etter seks hele måneder at jeg leste at barseltårer var noe bare de som hadde født vaginalt fikk. Med keisersnitt var det slett ikke vanlig med barseltårer. Når man tenker over det er det jo rimelig logisk, sånn egentlig. Men det er det absolutt ikke for en nybakt førstegangsmor med ammetåke som til stadighet blir spurt om man har hatt noen barseltårer enda. Og det til tross for at de aller fleste da visste at jeg hadde hatt keisersnitt. Men det som likevel overrasker meg mest er helsesøster som var på hjemmebesøk to uker etter fødsel, som var fullstendig klar over situasjonen min, men som spurte om jeg hadde hatt noen barseltårer enda. Da jeg litt skuffet svarte nei, kunne hun forsikre meg om at de sikkert var rett rundt hjørnet, det var helt vanlig. Hun burde så absolutt visst bedre, men der satt hun altså å maste om barseltårer, mens hun egentlig burde informert meg om at jeg ikke måtte tenke på det en gang, fordi det ikke var vanlig for sånne som meg.

Jeg gikk rundt i et halvt år og trodde jeg var en likegyldig og følelsesløs mor som ikke var glad nok i babyen min til å klare å gråte barseltårene som alle andre mødre fikk. Jeg følte meg så mislykket, og begynte å tenke at jeg sikkert ikke var klar for å være mor. Jeg dømte meg selv ganske hardt nedenom og hjem igjen fordi jeg ikke hadde like mye følelser som andre nybakte mødre. Jeg følte jeg ikke klarte å knytte et så sterkt bånd til babyen min som jeg burde, og det er en veldig vond og trist følelse.

Hav10

Heldigvis vet jeg bedre i dag, men jeg skulle så inderlig ønske at noen fortalte meg langt tidligere at det ikke var vanlig etter keisersnitt. Det hadde nok gjort en enorm forskjell for min selvfølelse i alle fall, og ikke minst for mestringsfølelsen i forbindelse med det å være mamma for babyen min i tiden etterpå. Det begrenser seg hvor stor forskjell dette innlegget kan utgjøre, men hvis en eneste annen nybakt keisersnittmor der ute som fortvilet sitter å venter på barseltårene kan føle seg litt bedre etter å ha lest dette, så skal jeg være fornøyd. Og så kanskje det kan være en oppfordring til alle andre som leser det om å ikke legge mer press på hormonelle nybakte mødre enn nødvendig :-)

– Charlotte